Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorReedtz, Charlotte
dc.contributor.authorWangberg, Beate
dc.date.accessioned2019-06-08T11:34:31Z
dc.date.available2019-06-08T11:34:31Z
dc.date.issued2017-05-10
dc.description.abstractBarnevernet står overfor store utfordringer når det gjelder kompetanseheving. Det finnes foreløpig lite forskning på hjelpetiltak i denne tjenesten. Dette gjelder også hjelpetiltaket råd og veiledning overfor foreldre, samt bruk av strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. Dette prosjektets hovedformål var todelt; først å undersøke innholdet i barnevernets hjelpetiltak råd og veiledning, dernest å undersøke barnevernansattes praksis, kunnskap og holdninger til strukturerte foreldreveiledningstiltak. Data ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema som ble utviklet og sendt ut til alle ansatte i barneverntjenesten (N = 240) i Nord-Norge, via elektronisk spørreskjema i Questback. Resultatene viste bruk av generell sosialfaglig metodikk og spesifikk metodikk. Ansatte vektla fokus på samspill og relasjoner og miljømessige forhold rundt familien, hadde målsetninger, enighet med foreldrene om innholdet i veiledningen, samt at barn og ungdom ble invitert med i gjennomføringen av tiltaket. Det var stort sett en positiv holdning i tjenestene til å bruke strukturerte foreldreveiledningsprogrammer, og de fleste ansatte foretrakk opplæring og kurs i nettopp slike programmer for å styrke sin utøvelse av råd og veiledning. Regresjonsanalyser viste at dersom ansatte hadde hørt om strukturerte foreldreveiledningstiltak gjennom videreutdanning eller kurs predikerte det som hovedregel bruk av slike tiltak. Tilgjengelighet viste seg å være den eneste prediktor for bruk for alle tiltak med unntak av ét. Ansattes holdninger til strukturerte foreldreveiledningstiltak predikerte ikke bruk av slike. For å oppfylle myndighetenes krav om kompetanseheving i tjenestene med økt bruk av strukturerende hjelpetiltak, bør utdanningen i barnevern og sosialt arbeid på nasjonalt nivå inneholde undervisning om de strukturerte foreldreveiledningstiltakene som er adoptert til Norge og hvordan disse kan anvendes i kommunale tjenester. Liten tilgjengelighet av strukturerte foreldreveiledningsprogrammer i kommunene er en potensiell barriere for å oppfylle myndighetenes krav om at alle barn i Norge skal få samme tilbud og en løsning kan være økte ressurser til implementering av tiltakene i kommunene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15490
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3980
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social work: 360en_US
dc.subjectBarnevernen_US
dc.subjectChild welfareen_US
dc.titleBarnevernansattes praksis, kunnskap og holdninger når det gjelder råd og veiledning, samt ulike foreldreveiledningstiltak. Hva predikerer bruk av tiltak?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)