Hvordan er tap av lam relatert til driftsform og rovdyrtetthet?

Abstract

Rovdyr er noe som fascinerer og engasjerer. I den sammenheng er det er gjort uttalige studier av rovdyr, både nasjonalt og internasjonalt. Den norske forvaltingen står ovenfor store utfordringer i det videre arbeidet med norske rovdyr. Mye av disse utfordringene er skapt av at forvaltningen over lengre tid hovedsakelig er blitt styrt av politiske interesser, og i mindre grad av innspill fra ulike faglige miljø. Jeg har ved hjelp av tidligere studier og store mengder innsamlet data fra ulike databaser forsøkt å finne om det er enkelte faktorer som kan forutsi tap av lam på utmark. Tre ulike databaser (Rovbasen, NIJOS’ beitelagsdata og Rovviltobservasjoner 2000-2005) ble koblet sammen til en samlet database som kunne benyttes til ulike statistiske analyser av responsvariablene ”prosent tap lam i rovbasen” og ”prosent tap lam i beitelagsdata”. Disse responsvariablene ble testet opp mot flere ulike prediktorvariabler.

Mine resultater viser at tap av lam til rovdyr er additivt, og at tilstedeværelsen av rovdyr vil fortsette å medføre tap så lenge nye forholdsregler ikke blir tatt for å sikre dyr på beite. Analyser viser at det ikke er noen sterk sammenheng mellom driftsform og tap, og det kan dermed antas at fleste beitelagene og driftsenheter har dyr i god kondisjon. Det var en negativ sammenheng mellom tap og tetthet av sau på beite, noe som blant annet kan være et resultat av økt tilsyn. Tapet av sau økte med maksimalt 2 % poeng i områder med rovdyr i forhold til områder uten rovdyr. Dette er en svak sammenheng som er lett påvirkelig av skjevheter i forhold til data. Ettersom tilstedeværelsen av rovdyr medførte en svak økning i tap, vil fjerning av rovdyr som tapsforebyggende tiltak mest sannsynlig ha en svært begrenset effekt på det totale tapet.