dc.contributor.advisor | Rønningsbakk, Lisbet | |
dc.contributor.author | Jensen, Magnus Andreassen | |
dc.date.accessioned | 2020-07-16T11:30:30Z | |
dc.date.available | 2020-07-16T11:30:30Z | |
dc.date.issued | 2020-06-01 | |
dc.description.abstract | Temaet for denne studien er sosial kompetanse i det nye læreplanverket, som innføres i sin helhet høsten 2020. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av NOU 2015: 8, Meld. St. 28 (2015-2016) og det nye læreplanverket, søker jeg å belyse følgende problemstilling: Hva er sosial læring i det nye læreplanverket? Og hvordan kan det nye læreplanverket bidra til å fremme elevenes sosiale kompetanse? Gjennom stortingsmelding 28 (2015-2016) fremhever kunnskapsdepartementet at en tydelig overordnet del skal ivareta de sosiale og emosjonelle sidene av læringen. Den skal definere begreper, formidle ansvarsområder og legge føringer for arbeidet med sosiale og emosjonelle kompetanser og ferdigheter. Funnene fra analysen og drøftingen viser at overordnet del tydeliggjør lærernes og ledelsens forpliktelser. Både i forhold til å planlegge og gjennomføre en langsiktig opplæring som skal fremme elevenes helhetlige kompetanse. At lærere og skoleledere bruker overordnet del blir på denne måten sentralt for at intensjonene i læreplanverket skal prege skolehverdagen. I overordnet del brukes betegnelsen sosial læring. Denne betegnelsen innebærer blant annet ferdigheter og mål tilknyttet samspillet mellom elevene og samarbeid. Sosial læring slik det beskrives i overordnet del, kan knyttes til utvikling av sosial kompetanse slik begrepet er redegjort for i teorikapittelet. Likevel fremstår målene for den sosiale læringen som noe overordnede og implisitte. Dette kan bli en utfordring for ledelsen, som har det overordnede ansvaret for at den sosiale læringen blir et prioritert område i skolen. Overordnet del legger vekt på at den sosiale læringen skal bli en systematisert og langsiktig del av opplæringen, og det er lærerne som skal omsette dette i praksis. Arbeidet med sosial læring og utvikling skal være en del av og inngå i undervisningen av fag. På denne måten må en helhetlig forståelse for læreplanverket ligge til grunn for undervisningen, uavhengig av hvilket kompetansemål det jobbes mot. Det vil kreve en felles innsats spesielt blant skolens personale, men også hos foresatte og eleven selv, for å realisere en god og strukturert utvikling av elevenes sosiale kompetanse. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/18859 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LRU-3901 | |
dc.subject | Kvalitativ innholdsanalyse | en_US |
dc.subject | Sosial kompetanse | en_US |
dc.subject | Det nye læreplanverket | en_US |
dc.subject | Fagfornyelsen | en_US |
dc.subject | Sosiale ferdigheter | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en_US |
dc.title | Sosial kompetanse i grunnopplæringen. Hvordan forstår vi det? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |