Høyt utdannede innvandrere i møte med norsk arbeidsliv. En kvalitativ intervjustudie med vekt på utdanning og arbeid blant 10 informanter fra ulike land

Abstract

Dette er en kvalitativ studie av høyt utdannede innvandrere og integrasjon på det norske arbeidsmarkedet. Med utgangspunkt i semistrukturerte intervju av et varierende utvalg av 10 høyt utdannede innvandrere fra ulike land, kartlegges noen av de mest sentrale aspektene og mekanismene som har hatt innflytelse på informantenes tilgang til arbeid på det norske arbeidsmarkedet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt høyt utdannede innvandrere har lik tilgang til arbeid som etnisk norske, med et fokus på avgjørende årsaker for tilgang til arbeid. Utgangspunktet for studien er en interessere i å avdekke hvorvidt årsakene for manglende tilgang til arbeid skyldtes rettmessige eller urettmessige årsaker. Problemstillingen var som følgende: “Opplever høyt utdannede innvandrere at utdanningen deres ivaretas gjennom integrasjon i arbeidslivet?”. I forbindelse med integrering og tilpasning til et nytt land og samfunn, har jeg vært opptatt av å undersøke hvordan høyt utdannede innvandrere kan oppleve en nedadgående yrkesmessig mobilitet og forandring av klassetilhørighet og sosial posisjon. Det teoretiske fundamentet har bestått av Pierre Bourdieu sin praksisteori om menneskets ulike former for kapital, Basil Bernstein om språkkoder, Charles Taylor sin teori om anerkjennelse, Erving Goffman om stigmatisering, Jon Rogstad om diskriminering i norsk arbeidsliv og Richard Ryan og Edward Deci om motivasjon. Analysen har kartlagt ulike årsaker til manglende integrasjon på arbeidsmarkedet blant de innvandrere som her er studert. I tillegg har det vært viktig å vise hvordan dette kan påvirke anerkjennelse, tilhørighet, motivasjon og integrering på individnivå. Flere av studiens resultat stemmer overens med tidligere studier og litterære bidrag av hvordan arbeidssøkere med etnisk bakgrunn opplever tilgang til arbeid. Informantene fortalte om sterke opplevelser, hvor flere ga uttrykk for at de ikke fikk anerkjennelse for utdanningen de har og som en konsekvens ikke følte seg verdsatt. Funnene viser at tilgang til arbeid blant annet avhenger av språk, lokal kunnskap, humankapital, manglende kvalifikasjoner, utdanning, sted og arbeidsmarkedet sitt behov for kompetanse. Vi ser både tegn til diskriminerende atferd på arbeidsmarkedet, så vel som legitime forklaringer på hvorfor innvandrere som har utdanningen som kreves mangler andre forutsetninger for tilgang til arbeid. Samtidig viser funnene at den indre motivasjonen svekkes dersom behov og følelser av kompetanse, autonomi eller tilhørighet hindres. Videre har oppgaven tatt for seg betydningen av holdninger, maktstruktur, det sosiale miljøet og arbeidsgivers rolle for integrering. Tid virker til å være en sentral faktor for integrering og jeg har stilt spørsmål hvorvidt integrering fordrer assimilering av innvandrere. Et av hovedfunnene var en innsikt i de ulike ordningene som er etablert for å hjelpe innvandrere inn i norsk arbeids- og samfunnsliv. Ordningene virket ikke til å være godt nok egnet for å ivareta og bidra til integrering av innvandrere med høyere utdanning i arbeidslivet. Min intensjon har vært å bidra til forskning om temaet, samt belyse faktorer som kan være mulige årsaksforklaringer for hvorfor noen innvandrere med høy utdanning opplever å ikke få tilgang til arbeid.