Dybdelæring i matematikkfaget. En kvalitativ studie av tre matematikklæreres oppfatning av dybdelæringsbegrepet og deres tilrettelegging for slik læring i matematikkundervisningen.

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvilken oppfatning matematikklærere har av dybdelæring, og hvordan de ser for seg at en kan tilrettelegge for slik læring i praksis. Vi gjennomførte kvalitative dybdeintervjuer med tre matematikklærere for å belyse problemstillingen vår. Intervjuene var semistrukturerte og de ble gjennomført individuelt. Forskningsdeltakerne var tre lærere fra ulike trinn, og ved ulike skoler. Det empiriske materialet som danner grunnlag for analysen og den påfølgende diskusjonen, er således basert på forskningsdeltakernes intervjuutsagn. Funnene våre viser at lærerne samlet sett anså begrepsmessig forståelse, prosedyrekunnskap, resonnementer, anvendelse og metakognisjon og selvregulering som sentrale komponenter i dybdelæringsbegrepet i matematikk. Funnene våre er langt på vei i tråd med den oppfatningen av dybdelæring som framkommer i styringsdokumentene som danner grunnlaget for begrepets plass i norsk skole. Mye kan likevel tyde på at læringsbegrepet må utvides, dersom det skal ivareta de ulike elevforutsetningene en møter i skolen. Læringa må ta utgangspunkt i elevenes forståelsesverden, og således legge til rette for at de kan ha en kroppslig, relasjonell og affektiv tilnærming i læringsprosessen. I tilrettelegging for dybdelæring i matematikkundervisningen viser våre funn at en undersøkende tilnærming til faget vil kunne fremme dybdelæring. En undersøkende tilnærming til matematikkfaget legger til rette for at elevene utvikler de fem overnevnte komponenter. I denne sammenheng blir det lagt vekt på hvordan en undersøkende tilnærming ivaretar prinsippet om tilpasset opplæring. Videre legges det vekt på at en trygg og undersøkende klasseromskultur er en forutsetning for at dette skal skje.