Urban dyrking som integreringsarena. Grønne byroms potensialer for inkludering og deltakelse

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke potensialer en urban felleshage har for inkludering og deltakerkompetanser i en multikulturell by. Med et bredt teoretisk felt av steds- og landskapsperspektiv og begreper undersøker jeg hvilke møter som finner sted i hagerommet ved Holt Læringstun, en urban parsellhage i Tromsø. Videre undersøker jeg om, og i så fall hvordan, urbane fellesshager kan skape økt toleranse for forskjellighet og økt verdsettelse av kulturelt mangfold. Sentralt i mitt analytiske inntak står relasjonell stedsteori med vekt på Doreen Masseys begrep throwntogetherness, samt faglitteraturen om encounters, vital materialisme og det mer-enn-menneskelige. En annen helt sentral del av mitt teoretiske inntak er Tim Ingolds perspektiver på landskapets temporaliteter og multiple rytmer med utgangspunkt i hans begrep taskscape. Avslutningsvis argumenterer jeg for at en urban felleshage som Holt Læringstun har stedlige og romlige kvaliteter som gjør at den som grønt, offentlig og allment tilgjengelig byrom kan spille en viktig rolle i å håndtere økt immigrasjon og større kulturelt mangfold.

In this master's thesis I explore the potentials of an urban community garden for inclusion and participatory competences in a multicultural city. With a broad theoretical field of urban and landscape perspectives and concepts, I investigate which meetings take place in the garden at Holt Læringstun, an urban parcel garden in Tromsø. Furthermore, I explore whether, and if so how, urban community gardens can create increased tolerance for diversity and increased appreciation of cultural diversity. Central to my analytical approach is relational sense of place with emphasis on Doreen Massey's concept of throwntogetherness, as well as the academic literature on encounters, vital materialism and the more-than-human. Another central part of my theoretical approach is Tim Ingold's perspectives on the temporalities and multiple rhythms of the landscape based on his concept of taskscape. In conclusion, I argue that an urban community garden such as Holt Læringstun has local and spatial qualities that enable it as a green, public and widely accessible urban space to play an important role in dealing with increased immigration and greater cultural diversity.