Assessment of long-term implementation of sea lice prevention technologies: efficiency in reducing infestations and impact on fish welfare

Abstract

Salmon lice prevention strategies are steering towards passive implementation, and this study aimed to monitor these strategies in commercial cages over time, to determine the efficiency of these approaches and their effect on welfare. Four strategies were tested at a commercial scale at the Centre for Aquaculture Competence (CAC; funded by CAC and FHF), over a 13-month period. The additive effect of multiple treatments was established in 12 cages, which were assigned to a prevention strategy of either cleaner fish only (A group), cleaner fish and functional feed (B group), the previous two factors plus deep attractant lights and submerged feeding (C group), or the previous three factors plus a lice skirt (D group). Environmental profiles and school swimming depth were monitored throughout the study period, and sampling events occurred every 3 –5 weeks to assess the infestation and welfare status of salmon. The rate of infestation fluctuated with season, however the group with all prevention strategies (D) maintained a lower rate of new infestations compared to the groups with in-cage prevention (A and B groups). However, even with strong differences in new infestations and swimming behaviour, the level of mobile lice was similar among all groups, thus incurring a similar frequency of delousing events. This is potentially due to unrepresentative sampling of salmon or reduced cleaner fish efficiency in treatment cages. There was no overall effect of these prevention strategies on welfare status of salmon during the study period. Thus, the tested prevention strategies have promising potential for commercial implementation; however, improved and consistent efficiency is likely to be achieved with flexible operation that changes with specific environmental conditions.

I de senere år har det vært økt fokus på økt bruk av er en rekke forebyggende strategier mot lakselus i oppdrettsmerder. Dette studie dokumenterer hvordan ulike tiltak gjennom en produksjonssyklus egner er seg for bruk, med fokus på den lusereduserende effekt og laksens velferd. Forsøket ble gjennomført i kommersiell skala ved «Centre for Aquaculture Competence» (CAC, finansiert av CAC og FHF 901243), ved lokaliteten Vindsvik i Rogaland og varte i 13 måneder. Den adderende/ økende effekten av flere samtidige tiltak ble undersøkt i 12 merder. Forebyggende tiltak besto av enten bare rensefisk (gruppe A), rensefisk + funksjonelt fôr (gruppe B), rensefisk + funksjonelt fôr + dype lys og fôring (gruppe C) eller rensefisk + funksjonelt fôr + dype lys/ fôring + skjørt (gruppe D). Hver 3.-5. uke ble det tatt ut fisk for lusetelling av alle stadier og skåring av fisk for å vurdere laksens velferd. Miljøprofiler ble tatt daglig og ekkolodd ble benyttet i lange perioder. Påslag av lakselus varierte betydelig med sesong. Fiskegruppen som ble gitt samtlige forebyggende tiltak (D) hadde konsekvent lavere påslag enn gruppene som kun hadde rensefisk og funksjonelt fôr (A og B). Selv om det var store forskjeller i lusepåslag og svømmedyp var nivået av bevegelige lus likt mellom gruppene, og dermed var behovet for avlusing det samme. Potensielle årsaker kan være sammensatt og mangesidig, eksempelvis at rensefiskens effektivitet er redusert eller at representativiteten i uttakene ikke har vært lik mellom gruppene som svømmer på ulike dyp. Overordnet velferd hos laksen var lik mellom gruppene. De ulike forebyggende tiltakene hadde kommersielt potensial for å bli benyttet i forhold til velferd og produksjon. Men, det er behov for å etablere og vise mer stabil og bedre effekt mot lusepåslag. Muligens kan dette oppnås ved å kombinere bruken av tiltakene i takt med de varierende miljøforhold, med fokus på brakkvannslag, og laksens valg av svømmedyp.