| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom moderne industriell arbeidsorganisasjon, representert ved Lean production og læring, med spesiell vekt på den uformelle læringen, det vil si læring som finner sted som biprodukt av andre aktiviteter. Gjennom en casestudie kartlegges læringsrommet, definert som operatørenes muligheter til å lære gjennom det daglige arbeid, ved to avdelinger en Lean-bedrift, Jotun Fabrikker i Sandefjord. Hovedvekten legges på de strukturelle forhold som konstituerer læringsrommet; arbeidsoppgavenes kompleksitet, grad av autonomi, mulighet for problemløsing og eksperimentering, deltakelse i målformulering, planlegging og virksomhetsutvikling og mulighet for erfaringsutveksling og refleksjon. Deretter analyseres læringsrommet ut fra hva slags type logikk som er rådende; en produksjonslogikk med tilpasningsrettet læring som konsekvens eller en utviklingslogikk, med utviklingsrettet/innovativ læring som resultat.
Analysen av datamaterialet gav følgende funn:
Selv om forholdene tilsynelatende er kan være ganske identiske, kan læringsrommene likevel bli svært ulike, med ulike læringsmuligheter som resultat.
Ulikhetene i læringsmulighetene kan imidlertid i liten grad sees som uttrykk for noe som har med Lean production å gjøre, men snarere som noe knyttet til ”lokale” forhold; det å ikke ha flere skift å ”standardisere seg mot” samt lite tilfang av nye produkter, skaper dårligere læringsmuligheter i forhold til den avdelingen som har tre skifts-løsning, og som oftere må forholde seg til nye produkter.
Lean production kan bidra til å skape lærende arbeidsplasser gjennom arbeid med kontinuerlige forbedringer og standardisering, dersom prosessene:
Involverer alle berørte deltakere.
Drives ”nedenfra”.
Gis tilstrekkelig tid til refleksjon.
Støttes opp med tiltak som kvalifiserer den erfaringsbaserte læringen, for eksempel problemløsning sammen med eksperter. | en |
English
norsk