dc.contributor.advisor | Røvik, Kjell Arne | |
dc.contributor.author | Holth, Linnéa Lund | |
dc.date.accessioned | 2020-11-19T08:19:07Z | |
dc.date.available | 2020-11-19T08:19:07Z | |
dc.date.issued | 2020-09-01 | |
dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen omhandler FACT- modellen som er en samhandlingsmodell innenfor rus- og psykiatrifeltet. Kjerneområdene i modellen er fleksibel oppfølging og bistand der du er. Modellen har sitt opphav i USA, nærmere bestemt fra ACT-modellen. Denne modellen har blitt videreutviklet og tilpasset i Nederland, og ble her til FACT-modellen. Modellen skal være et tilbud til de brukerne som er vanskelige å nå og som ikke nyttiggjør seg tradisjonell behandling. I Norge rulles FACT-modellen ut i stor skala, og dette er et av helsemyndighetenes satsningsområder.
I avhandlingen er det to case som er studert, case rural og case by og bygd. De to casene fikk støtte fra Fylkesmannen til å opprette forprosjekt der de skulle utrede om FACT-modellen var noe de skulle innføre. Etter endt forprosjektperiode kom begge casene frem til at de ikke skulle adoptere FACT. Oppgavens problemstilling er som følger: Hva er bakgrunnen for at noen regioner valgte å ikke adoptere Flexible Assertive Community Treatment (FACT-modellen)?
Det ble antatt at årsaken til at de to casene avviste modellen hadde noe med motstand mot endring å gjøre. Det ble tatt utgangspunkt i Jacobsen (2004) sine 10 grunner til at motstand mot endring oppstår. Her ble de seks grunnene som ble antatt å ha størst forklaringskraft valgt ut. I tillegg ble det lagt til en 7. grunn som kan ses i sammenheng med det rasjonell-økonomiske perspektivet. Avhandlingens metodiske opplegg er en kombinasjon av intervjuer med nøkkelpersoner i prosessen, samt dokumentanalyse av sluttrapport for prosjektet og sentrale referater fra prosessen.
Hva slags grunner hadde regionene til å ikke gå for en modell som «alle» ønsker velkommen? Funn viser at de to casene som er studert skiller seg betydelig fra hverandre når det kommer til geografisk størrelse, befolkningsgrunnlag og hvor mange kommuner som har samarbeidet om prosjektet. Dette har påvirket at det er ulike funn i de to casene. I case rural er det forventningen som henger sammen med «Faglig uenighet» og «økonomiske faktorer» som har størst forklaringskraft. I case by og bygd er det derimot forventningen knyttet til «Frykten for det ukjente», «Ekstraarbeid» og timing som best kan forklare hvorfor FACT-modellen ble avvist. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/19871 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en_US |
dc.title | Adopteringen det ikke ble noe av. En analyse av bakgrunnen for at noen regioner valgte å ikke adoptere Flexible Assertive Community Treatment (FACT-modellen) | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |