Sosiale medier og norsk offentlighet - Hvordan har det gått?

Abstract

Denne studien undersøker sosiale medier og den norske offentligheten. Det er gjort en sosiologisk litteraturstudie på flere store og omfattende prosjekter fra den siste tid i Norge med fokus på ytringsfrihet, sosiale medier og demokratisk deltakelse. Målet med denne studien er å undersøke hvilke konsekvenser sosiale medier har hatt for den norske offentligheten og ytringsfriheten de siste 20 årene. For å kunne undersøke dette har jeg måttet forstå hvordan man teoretisk skal forholde seg til det offentlige rom, samt at jeg også har måttet undersøke hvilke konsekvenser en kan anse som positive og negative. Deretter har jeg sett på hvordan styrkeforholdet mellom det positive og negative er. For å kunne svare på problemstilling og forskningsspørsmålene har jeg derfor valgt å ta utgangspunkt i Jürgen Habermas og hans teoretiske rammeverk. Ved å bruke hans teorier kan jeg belyse hva som ligger i en velfungerende offentlig sfære, og hva som må gjøres for å etterleve dette.

Det studien kommer frem til er at det finnes en rekke konsekvenser som har blitt aktuelle som følge av sosiale medier. De blir belyst gjennom hvordan man må forsøke å etterleve de fire kriteriene som må være på plass for å ha en velfungerende offentlighet. Kriteriene er full inklusjon av alle mennesker, type tema og argumenter. Et siste kriterium syr så disse sammen ved å påpeke at det er gjennom kraften i det bedre argument at man oppnår en offentlig mening. Hvor godt vi klarer å etterleve disse ser jeg på i analysen, hvor man ser at for alle kriteriene finnes det både positive og negative konsekvenser. Det finnes tendenser til selvsensur som kan prege individer eller bestemte meningsgrupper, noe som gjør at det kan negative påvirke deltakelse og mulighet til å bruke alle typer argumenter. For det positive ser det ut til at flere grupper i samfunnet nå kan inkluderes, og at det er større rom for tematikker en kan ta opp så vel som en økt grad av aksept rundt typen argumenter. For det siste kriteriet kan det se ut som polarisering og falske nyheter er noe å bekymre seg over, men at norsk offentlighet fortsatt er preget av en stor grad av saklighet. Styrkeforholdet mellom disse ser ut til å være noe mer mot en moderat positiv utvikling, at sosiale medier har bidratt positivt til å skape en velfungerende norsk offentlighet. Det teoretiske rammeverket til Habermas ser ut til å være svært aktuelt til å forstå denne utviklingen jeg skildrer gjennom denne studien.