Landskap som hjem

Abstract

I denne artikkelen gjør jeg en nylesing av Marianne Gullestads bok <i>Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge</i>, med særlig vekt på hennes fortolkning av sjøsamiske Einars selvbiografi – og måter Einar reflekterer rundt minner og felles hukommelse gjennom landskap. For å kunne utdype argumentasjon om minner som del av et landskap, vil jeg sette Gullestads analyse i dialog med det kunstneriske forskningsprosjektet «Kraftfull slumrende gjensidighet – (glemte) steder i det samiske landskap». I artikkelen argumenteres det for at skiftene i Einars livshistorie er del av den pågående kollektive dekolonialisering i Sápmi. Slekt, nabolag og sted har i norske lokalsamfunn vært sentrale fellesskap for konstituering av likhet og likeverd. I fornorskede samiske områder er slekt, nabolag og sted ofte turbulente, motsetningsfylte og delvise fellesskap, med bruddflater som skapte friksjon i, og mellom, de ulike felleskap man tilhører. På slike steder har <i>landskap som erfart hjem</i> gitt tilgang til kontinuitet og tilknytting, i et ellers ustabilt og omskiftelig sosialt og materielt univers.