Moralpsykologi – Hvordan kan kunnskap om psykologi bidra til moralteori?

Abstract

Hvordan kan kunnskap om moralpsykologi bidra til moralteori? Kan moral reduseres til én universell, allmenngyldig sannhet, eksempelvis grad av lykke, eller kreves det en pluralistisk tilnærming der moral forstås som bestående av flere uavhengige fundamenter som sammen forklarer ulike menneskers moralske valg? I denne oppgaven diskuteres disse problemstillingene med utgangspunkt i normativ moralfilosofisk teori – Aristotelisk dydsetikk, Kantiansk pliktetikk og Mills og Benthams konsekvensetikk – og deskriptiv kunnskap basert på empiri fra sosialpsykologi, utviklingspsykologi, nevrovitenskap og nevrobiologi. Av betydning for drøftingen av begge problemstillingene er moralfilosofiens kjente innvending om at en ikke kan trekke slutninger fra er til bør, fra fakta til verdier. Slik er det hevdet at vitenskapelig metode ikke kan tilføre noe til spørsmål om hva som er moralsk sant eller riktig. I oppgavens konklusjon vektlegges innsikten i at kunnskap om hjernen og dens fungering kan øke vår bevissthet rundt komplekse sammenhenger i moralske kontroverser. Eksempelvis bakgrunnen for ulike individers stridende interesser, i tillegg til generell kunnskap om forhold som påvirker våre beslutninger. Dette da våre verdier og deres materielle eksistens (nevrale korrelater) er fakta som gir grunnlag for å avveie hva som betyr noe for oss i moralske spørsmål.