dc.contributor.advisor | Sundby, Jørgen | |
dc.contributor.advisor | Mittner, Matthias | |
dc.contributor.author | Taknes, Robert | |
dc.contributor.author | Lockertsen, Tim M. | |
dc.date.accessioned | 2021-05-03T09:48:56Z | |
dc.date.available | 2021-05-03T09:48:56Z | |
dc.date.issued | 2020-12-01 | |
dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven er et forsøk på å finne ut hvilke faktorer som kan påvirke
psykologfaglig attribusjon av årsak i saker der en skadelidt søker erstatning for psykisk helseskade. 92 psykologistudenter ble bedt om å vurdere 4 vignetter med skadelidte som søkte erstatning for psykisk helseskade. De fire vignettene var laget med forskjellig grad av sannsynlighet, fra lite - til overveiende, for at skadehendelsen var årsak til skadelidtes psykiske helseplager. Det ble også spurt om flere forhold hos deltakerne som man antok kunne påvirke deres attribusjon av årsaker, slik som kjønn, egne traumeerfaringer, utdanningsbakgrunn og holdninger til årsaksforhold ved psykiske lidelser.
Det ble funnet relativt stor enighet mellom deltakerne i rangering av sannsynlighet for at skadehendelsen var årsak til psykisk lidelse i de fire vignettene, fra mindre til mer sannsynlig. Det ble også funnet en sammenheng mellom deltakeres holdning til traumers betydning for utviklingen av psykiske lidelser, og hvor sannsynlig man vurderte skadehendelsen som årsak til de skadelidtes helseplager. Skadelidtes kjønn hadde ingen effekt på attribusjon av årsak. Det ble funnet at egen traumeerfaring kan ha en viss betydning for mannlige studenters attribusjoner, men dette var ikke statistisk signifikant. Resultatene tyder på at det finnes en viss grad inter-rater reliabilitet i attribusjon av årsaker i skadesaker blant psykologistudenter, og at et traumeorientert faglig ståsted kan gjøre at man oftere vurderer skadehendelsen som sannsynlig årsak til skadelidtes psykiske helseplager. Lignende undersøkelser bør gjennomføres med sakkyndige psykologer for å undersøke om funnene også gjelder for denne populasjonen.
Nøkkelord: attribusjon, årsaksattribusjon, rettspsykologi, sakkyndighet, erstatning, erstatningssaker, psykisk helseskade, skadelidt, traumer. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21126 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PSY-2901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Klinisk psykologi: 262 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260::Clinical psychology: 262 | en_US |
dc.subject | Rettspsykologi | en_US |
dc.subject | Forensic Psychology | en_US |
dc.subject | Sakkyndighet | en_US |
dc.subject | Expert witness | en_US |
dc.title | Psykologi i rettens tjeneste: Hvilke faktorer påvirker årsaksattribusjon i erstatningssaker for psykisk helseskade? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |