Show simple item record

dc.contributor.advisorVassdal, Terje
dc.contributor.advisorSørensen, Helen Marita
dc.contributor.authorTollefsen, Linda Marie
dc.date.accessioned2009-09-21T11:05:30Z
dc.date.available2009-09-21T11:05:30Z
dc.date.issued2009-06
dc.description.abstractOppdrett av laks i Norge er verdimessig en av de største eksportvarene i landet. I 2007 ble det solgt i overkant av 820 000 tonn laks og ørret til en verdi av 17 milliarder kroner. Laksefisknæringen har vært styrt av staten gjennom konsesjoner og reglement for drift av oppdrett helt siden starten av 70-tallet. Dette lovverket har gjennomgått mange endringer for best mulig å sikre en lønnsom næring og forsvarlig ressursforvalting. Slike krav kan gå på bekostning av fri produksjon, og kan dermed være med på å redusere effektiviteten i laksefisknæringen. I 2003 ble det innført krav til maksimalt tillatt biomasse (MTB), noe som begrenser antallet kg laksefisk pr. konsesjon. I denne oppgaven har man sett på effektivitetsutviklingen før og etter innføringen, for å kartlegge om MTB har hatt konsekvenser for effektiviteten i laksefisknæringen. Effektivitetsanalysene er gjennomført ved hjelp av DEA (Data Envelopment Analysis), som er en ikke-parametrisk metode. Denne danner en front av de beste (effektive) bedriftene i analysen, med bakgrunn i input og output i produksjonen. I denne oppgaven er det brukt en inputorientert modell med fôr, arbeidskraft, smoltkostnader, kapitalkostnad og annen driftskostnad som innsatsfaktorer. Produksjon av laksefisk er det ferdige produktet av produksjonen. Disse tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets datainnsamlinger. Videre har man brukt Malmquist Produktivitetsindeks (MPI) for å beregne produktivitetsendringer over tid. Denne kan videre dekomponeres i forklaringsvariablene ”Catch-up”-effekt og frontendring. Resultatene som fremkommer av analysene viser at effektiviteten ikke endres noe utover det som kan regnes som en normal fremgang i laksefisknæringen totalt sett. Ser man derimot på bedriftenes størrelse, kan det se ut til at bedrifter med 3 – 5 konsesjoner har hatt en større økning enn de andre i perioden etter innføringsåret 2003. Dette tyder på at denne gruppen har dratt fordel av MTB.en
dc.format.extent2690063 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/2119
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1870
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2009 The Author(s)
dc.subject.courseIDBED-3901nor
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210en
dc.subjectMPIen
dc.subjectMalmquist Produktivitetsindeksen
dc.subjectDEAen
dc.subjectLaksen
dc.subjectEffektiviteten
dc.subjectProduktiviteten
dc.subjectOppdretten
dc.titleEn effektivitetsanalyse av laksefisknæringen i perioden 2001-2006 ved bruk av DEA og Malmquistindeksen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record