dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie som drøfter estetiske læreprosesser som begrep i et utvalg utdanningspolitiske dokumenter ut ifra følgende problemstilling: Estetiske læreprosesser i grunnskolen kan forstås som både; i) en teori om læring og det estetiske ved erkjennelsesprosessen, og som i) en teori om produksjon og resepsjon av kunst og kultur. Hvordan viser disse forståelsene av estetiske læreprosesser seg i et utvalg dokumenter fra den utdanningspolitiske diskursen som gjelder grunnskolen? Studien tar utgangspunkt i et analytisk skille mellom den erkjennelsesorienterte og den kunstorienterte tilnærmingen til estetiske læreprosesser. Metoden for studien er diskursanalyse, der jeg drøfter funn fra dokumenter rettet mot grunnskolen når det gjelder verdier og prinsipper, praktisk og estetisk innhold samt grunnskolelærerutdanningen.
Drøftingen skjer i lys av teori og forskning rundt estetiske læreprosesser, med bidrag fra Hansjörg Hohr, Helene Illeris, Bennyé D. Austring og Merete Sørensen, og Rapport om estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene- helhetlig integrert og forskningsbaert (Austring & Sørensen, 2006; By et al., 2020; Hohr, 2004, 2013, 2015; Hohr & Pedersen, 1996; Illeris, 2012). Mitt vitenskapsteoretiske perspektiv er sosialkonstruktivisme. Utvalget består av Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Skaperglede, engasjement og utforskertrang- Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning og Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kunnskapsdepartementet, 2016, 2017, 2019).
Bakgrunnen for studien er uklarheten i måten estetiske læreprosesser beskrives i utdanningspolitiske dokumenter og forskning. Uklarhetene ligger i om det forstås innenfor en formal estetikkforståelse, der form, innhold og kunst er nødvendige karakteristikker. Eller forstått som det estetiske ved erkjennelsen uten formale krav, i retning en pragmatisk estetikkforståelse. Et teoretisk poeng i studien er at erkjennelsesorienteringen og kunstorienteringen bidrar med en ny måte å forstå estetiske læreprosesser på.
Det konkluderes med at både den erkjennelsesorienterte og den kunstorienterte tilnærmingen til estetiske læreprosesser vises i dokumentene. Med unntak av Overordnet del nevnes estetiske læreprosesser eksplisitt. Drøftingen viser at estetiske læreprosesser ikke prioriteres og at begrepet fremstår som noe utvannet på grunn av upresise formuleringer i samtlige dokumenter. | en_US |