Reaksjoner på endring

Abstract

Formålet med avhandlingen er å få en forståelse for hvilke faktorer som påvirker hvordan aktører former sine egne reaksjoner på endringer. Avhandlingen tar utgangspunkt i to perspektiver som skisserer to forklaringsmodeller innenfor informasjonsprosessering. Den ene tar for seg hvordan individet fortolker, forstår og responderer ut ifra en individuell forståelse og oppfatning av endringen. Den andre hvordan individet reagerer ut ifra betydningen av å bli påvirket av andres forståelser, oppfatninger og valg. Her snakker vi henholdsvis om det vi identifiserer som en individuell og sosial informasjonsprosessering. Problemstillingen for oppgaven er:

«Hvordan formes mellomlederes reaksjoner i forbindelse med en endringshendelse?»

I denne sammenhengen har vi intervjuet et utvalg i PEAB Bjørn Bygg for å undersøke fenomenet. Selskapet gjennomførte et kompetanseløft i 2019. Dette er en endring som innebærer kompetanseheving og bemyndiggjørelse av mellomledere rundt deres oppgaver og ansvarsområder. Ut fra tilegnelsen om å forstå hvordan de ansatte reagerer på endrings-initiativet, er det en antagelse om at bedriften enklere kan utarbeide og kommunisere frem endringer på en vellykket måte. Det betyr at selskapet kan bli bedre rustet til å håndtere fremtidige endringer. Tidligere studier viser at en sentral årsak til at endringer mislykkes, er mangelfull bemyndiggjørelse av mellomledere (Raelin & Cataldo, 2011).

Teorigrunnlaget baserer seg på sentral litteratur vedrørende hvordan aktører bearbeider informasjon ut ifra faktorer som 1) individets individuelle fortolkning og vurdering, og 2) sosial informasjonsprosessering, samt generell teori om organisasjonsendringer. Bearbeidelse av informasjon vil ha betydning for hvordan individet reagerer. De to måtene å forholde seg til informasjon på sammenfattes i en dual-prosess modell og benevnelsene system 1 og system 2 erstatter sosiale og individuelle faktorer. Måten dette gjøres på er at system 1 ses på som en måte å forholde seg indirekte til informasjon og anses som mindre krevende. System 2 ses på som en måte å forholde seg direkte til informasjon på og anses som mer krevende.

Metodisk har vi valgt en kvalitativ forskningsmetode med et intensivt design. I tilegnelse av nødvendig datamateriale benytter vi oss primært av dybdeintervjuer for datainnsamling. Informantene vil være mellomledere som har deltatt på lederløftet.

Funnene i denne studien viser at mellomlederes reaksjoner formes både gjennom system 1 og system 2 tenking. Vi ser at vektingen av hvilke faktorer mellomledere påvirkes av er ulik, for de forskjellige reaksjonene. Mellomlederne som er positive og har implementert kompetansen benytter seg av begge systemene. Disse gjør en helhetlig vurdering basert på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig. I motsatt ende viser funn at mellomledere som er negative til kurset og ikke har implementert ny kompetanse, i større grad benytter system 1 tenking.