Show simple item record

dc.contributor.advisorNordahl-Pedersen, Hilde Nordahl-Pedersen
dc.contributor.authorHoltet Lien, Fredrik
dc.contributor.authorNilsen, Pål Bjarne
dc.date.accessioned2021-09-10T06:55:12Z
dc.date.available2021-09-10T06:55:12Z
dc.date.issued2021-06-11en
dc.description.abstractBeredskapsledere opplever å måtte jobbe sammen med andre beredskapsaktører ved krisehåndtering. Ulykker og kriser kan være komplekse og ramme bredt. Beredskapsaktørene er flere og spesialiserte. Beredskapsledere må være forberedt på at de ikke kan løse krisene alene, men sammen med andre organisasjoner og beredskapsledere i et samvirke. Vi intervjuet seks beredskapsledere med bred erfaring. Vi vil belyse beredskapsledernes erfaring omkring samvirke, med fokus på optimalisering av dette. Beredskapslederne vi intervjuet bidro under krisehåndteringen ved en trålerbrann i Tromsø. De har delt sine erfaringer med samvirke fra denne hendelsen. Dette, sammen med mange års erfaring innenfor beredskapsyrker, har gitt informantene god innsikt i samvirke. Vi presenterer beredskapshjulet for å gi en forståelse for beredskapsarbeid som en syklisk prosess. Forberedelser, respons, etterarbeid og evalueringer, sammen med forebygging er beredskapsaktørenes aktivitetshjul. Vi ser hvordan samvirke blir en del av dette hjulet. Undersøkelsene forteller oss om viktigheten av forberedelser til samvirke. Samøvelser og relasjonelle aktiviteter har stor verdi. Tilrettelegging for dette har betydning for kvaliteten på krisehåndteringen. Denne tilretteleggingen handler om både innhold, metoder og forankring av øvelser. Utdannelse for beredskapsledelse varierer mye mellom ulike nødetater. Økonomi, lokaliteter, øvingsområder og tid er ressurser som begrenser. Respons og samvirke ved reelle hendelser avhenger av hvordan man klarer å oppnå felles situasjonsforståelse. Kommunikasjon og samband har stor betydning. Vi oppdaget at det kan oppstå konflikter mellom det tverretatlige samvirket og det interne samvirket i ulike beredskapsorganisasjoner. Det kom frem at etter avsluttet krisehåndtering savnes det ofte strukturerte evalueringer og muligheten for erfaringslæring. Vi ser en sammenheng mellom kvalitet på evalueringer og samøvelser. Vi har forsøkt å koble de ulike erfaringene med relevant teori i drøftingene. Avslutningsvis har vi gitt noen anbefalinger som vi håper kan ha verdi for beredskapsledere som skal samvirke.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22479
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3906
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.titleBeredskapslederes erfaringer med samvirke mellom beredskapsaktøreren_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)