Kunnskapsutvikling i næringsklynger - En case-studie av Arena-klyngen Marine Recycling Cluster

Abstract

Næringsklynger blir i stadig større grad benyttet som næringspolitiske virkemidler for å bidra til innovasjon og verdiskapning i organisasjoner. En av de viktigste mekanismene bak en vellykket næringsklynge baserer seg på klyngens evne til å gjennomføre vellykket kunnskapsutvikling. Enkelte studier på næringsklynger antyder at det ikke er nok å være koblet sammen i en klynge for at kunnskapsutvikling skal finne sted, men at en rekke faktorer som konkurransesituasjon, tillit mellom aktører og ledelse av klyngen spiller inn. Det argumenteres dermed av enkelte for at synet på næringsklynger må omformuleres for å finne ut av hvorfor og hvordan bedrifter og klynger kan utvikle kunnskap, og dermed bli mer konkurransedyktige. Oppgaven tar følgelig for seg problemstillingen «hvordan foregår kunnskapsutvikling i en Norsk næringsklynge?». Problemstillingen er undersøkt med en kvalitativ tilnærming, hvor en case-studie av næringsklyngen Marine Recycling Cluster er utført gjennom intervjuer og observasjon. Funnene fra undersøkelsen er blitt analysert i lys av den teoretiske modellen kunnskapsspiralen. Funnene i denne oppgaven viser at kunnskapsutvikling foregår på ulike måter i de ulike koblingene som oppstår. Den mest fremtredende er ved at medlemmer i klyngen går sammen i delprosjekter hvor de artikulerer taus kunnskap til ny eksplisitt kunnskap. Funnene viser også at kunnskapsutvikling skjer på felles medlemssamlinger, hvor eksplisitt kunnskap deles mellom medlemmene og kombineres til ny eksplisitt kunnskap. Uformelle møter viser seg å bidra til å bygge tillit mellom medlemmene. Funnene viser også at klyngelederen har en helt avgjørende rolle for kunnskapsutviklingen i klyngen. Aktivitetene til klyngeleder bidrar med å skape en felles intensjon, skape ulike ba som kunnskapsutviklingen kan foregå i, og bidrar med å bygge tillit mellom medlemmene.