dc.contributor.advisor | Forsberg, June T. | |
dc.contributor.author | Jørgensen, Karoline | |
dc.date.accessioned | 2022-01-14T09:35:40Z | |
dc.date.available | 2022-01-14T09:35:40Z | |
dc.date.issued | 2021-11-02 | |
dc.description.abstract | Better Learning Program 2 er en psykososial intervensjon utviklet av Flyktninghjelpen (NRC) og UiT- Norges arktiske universitet, som har som formål å senke stress og øke skoleferdigheter hos elever i konfliktområder som har redusert skolefungering som følge av stress og traumer. Intervensjonen ble gjennomført som et pilotprogram på Vestbredden første halvdel av 2019. I forkant av gjennomføring ble et utvalg lærere gitt opplæring over to dager med teori og praktiske øvelser. Da det nærmet seg oppstart av intervensjonen, fikk de en tredje opplæringsdag med oppfriskning. Selve intervensjonen består av 5 økter av 45 minutter fordelt over 5 uker. I etterkant av piloten ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerne med 26 respondenter, for å evaluere piloten fra lærernes perspektiv.
Forsberg og Schultz (2021) gjorde en studie som viste positive resultater hos elevene tilknyttet intervensjonen. Det var derfor av interesse å se på om lærernes opplevelser samsvarte. I denne oppgaven er både spørreundersøkelsen blant lærerne og studien til Forsberg og Schultz (2021) benyttet for å utlede følgende problemstilling:
Lykkes dagens modell med å ivareta lærerne i implementeringsprosessen av Better Learning Program 2 på Vestbredden?
Gjennom hypotetisk-deduktiv metode har resultatene fra spørreundersøkelsen blitt analysert for best mulig å kunne gi svar på problemstillingen. Resultatene tyder på at lærerne ikke blir godt nok ivaretatt i implementeringsprosessen. Svarene i undersøkelsen tilsier at lærene ikke opplevde å få tilstrekkelig opplæring, ikke hadde god forståelse for grunnprinsippene og at de ikke følte seg komfortabel med å gjennomføre intervensjonen. Lærerne opplevde heller ikke at de fikk god nok støtte, hverken fra kolleger, programmet eller elevenes foreldre.
Analysene viser at det ikke er en statistisk signifikant sammenheng mellom lærernes opplevelser og emosjoner. I drøftingen er derfor andre årsakssammenhenger vurdert. Her fremkommer det at manglende forståelse hos lærerne kan ligge til grunn. Dette kan forklare flere sider både av lærernes opplevelser og deres emosjonserfaringer. Denne hypotesen baserer seg imidlertid bare på logiske slutninger, og bør derfor forskes videre på. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/23689 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3900 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281 | en_US |
dc.title | Psykososiale intervensjoner i klasserommet: Dugnadsarbeid på læreres bekostning? En kvantitativ undersøkelse av lærerperspektivet i Better Learning Program 2, Vestbredden-piloten | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |