Programmering si rolle i matematikkfaget

Abstract

Hausten 2020 vart den nye kunnskapsløftet(LK20) innført i skulen. I den nye læreplanen i matematikk, kom algoritmisk tenking og programmering inn. Det er blitt skrive og forska ein del på programmering i skulen, men lite om det frå eitt elevperspektiv. Difor ville eg høyre kva elevane synst. Problemstillinga i denne undersøkinga blei til Elevar sine tankar og kjensler kring programmering i matematikkfaget. For å undersøkje denne problemstillinga har eg samla inn datamaterialet gjennom resultat frå prøvane informantane hadde i haust, spørjeskjema etter kvar prøvane og intervju med tre elevar. Intervjua gav mest datamateriale og har fått størst plass oppgåva. Det vart gjennomført ei induktiv koding av dei transkriberte intervjua og svara frå spørjeundersøkinga. Klassen som er brukt for datainnsamling er den klassen eg underviser i 1T. Eg har difor også observerte elevane mens dei jobbar, hjelpt dei med matematikkoppgåver og har såleis blitt kjent med dei. Det gjere at eg har tolka utsegna deira på ein måte som eg ikkje kunne gjort utan denne relasjonen. Denne undersøkinga implisere at programmering krev noko anna av elevane enn den vanlege instrumentale matematikken som dei er vand med. Det gjere truleg at det kan vera vanskelegare å forstå programmering for elevane, og difor kan gjera at dei har dårlegare motivasjon for programmeringa samanlikna med den tradisjonelle matematikken. Elevar har eitt inntrykk av programmering er koding, noko som kan gjere det truleg tørt og utfordrande for elevane. For å imøtekomme denne utfordringa er det nok viktig å la elevane få nok tid til å bli komfortabel med grunnprinsipp i programmering og gje dei meiningsfulle oppgåver der fokuset er på meir enn sjølve kodinga. Korleis ein skal løyse oppgåva og problemet burde vera like viktig som kva som står i koden.