Politiske effekter av den norske kommunereformen 2014-2020. Hva er effektene av den norske kommunereformen på lokal og nasjonal valgdeltakelse?

Abstract

Dilemmaet mellom demokratisk legitimitet og demokratisk effektivitet er en klassisk diskusjon innen statsvitenskapen. Det er også spenningen mellom de sentrale myndighetene og regionene innad i et land, og hva det er som driver folket til å delta i politikken (Dahl & Tufte, 1973; Denters, Goldsmith, Ladner, Mouritzen, & Rose, 2014). Territoriale reformer er en av de mest radikale og omstridte organiseringene av lokale myndigheter (Ebinger, Kuhlmann, & Bogumil, 2019). Likevel har kommunesammenslåinger blitt ett hyppig forekommende fenomen i mange land, og på den politiske agendaen i flere andre (Steiner, Kaiser, & Eythórsson, 2016). Sammenslåinger antas å ha en effekt på det demokratiske utfallet, gjennom den økte størrelsen når flere enheter blir til en (Bhatti & Hansen, 2019; Van Houwelingen, 2017). En bekymring knyttet til sammenslåingsreformer er at de kan føre til redusert politisk deltakelse og svekke det lokale demokratiet (McDonnell, 2020; Tavares, 2018). Fra 1.januar 2020 fikk Norge en ny kommuneinndeling, bestående av 356 kommuner. Kommunereformen er den største endringen i kommunestrukturen siden 1960-tallet, og er en av de største reformene i norsk lokalpolitisk historie (Prop. 96 S (2016-2017); Prop. 88 S (2017-2018)). Studien undersøker hva effektene av den norske kommunereformen er på lokal og nasjonal valgdeltakelse. Gjennom en paneldataanalyse, med effekter av reformen i et før/etter design, med tid som tilfeldig effekt. Studiens hovedfunn er et nullfunn. Da det ikke er en statistisk signifikant effekt av kommunereformen på lokal og nasjonal valgdeltakelse etter reformen, sammenlignet med før. Det er trolig flere faktorer som spiller inn på resultatet. Blant annet Norges sterke demokratiske tradisjon og tillit til offentlige myndigheter, reformbehovet og reformens frivillige tilnærming. Kanskje var reformen etterlengtet, kanskje den ikke var omfattende nok, eller kanskje den bare ikke hadde den mobiliserende effekten som en hadde trodd. Studien finner også et overaskende funn ved stortingsvalget 2021. Hvor det var en statistisk signifikant nedgang i valgdeltakelse på -1,024 prosentpoeng hos de sammenslåtte kommunene, sammenlignet med kommunene som ikke ble sammenslått. Er usikker på om dette er et engangstilfelle eller noe mer permanent.