dc.description.abstract | Traumer er et medisinsk- og psykiatrifaglig anliggende. Konsekvensene av traumer for enkeltmennesket er store og langvarige. Dagens behandlingstilbud bærer preg av en faseorientert tilnærming. Det jobbes med nye retningslinjer og en revidering av behandlingsforløpet. Kroppssynet som preger fagfeltet, blir kritisert for å være lite nyansert og at det i for stor grad bygger på den biomedisinske forståelsen av kropp. Jeg har i denne oppgaven analysert hvilke kroppsforståelser som kommer til uttrykk i den mye brukte manualen Tilbake til NÅTID.
Problemstilling: Hvordan forstås kroppen og hvilke diskurser om kropp fremkommer i behandlingsmanualen Tilbake til NÅTID?
Metoden som er brukt, er en kritisk diskursanalyse med multimodale elementer. Jeg har identifisert to hoveddiskurser:
Den psykiske diskursen: Hvor kroppen er omtalt som noe fysisk og konkret, samt adskilt fra sjelen og jeg-et. Med en tydelig hierarkisk oppbygging, der hjernen og det tenkende er overordnet kroppen.
Den individorienterte diskursen: Hvor kroppen er noe som kan kontrolleres, med selvdisiplin og vilje til endring. Ansvaret for endring og bedring av egen helse, legges på enkeltindividet.
De to diskursene i manualen er godt etablerte, støtter opp om hverandre, men tar ulik plass i manualen. De fremstiller et kroppssyn som i stor grad bygger på den kartesianske tankegangen, hvor kroppen er delt fra hjernen og det tenkende. Manualen bygger videre på en individorientert forståelse av kroppen, som noe vi kan lære å håndtere og kontrollere. I bakgrunnen kommer samfunnsstrukturer, rammer og relasjon til andre mennesker, som jeg i liten grad finner at den tematiserer
Nøkkelord: Fysioterapi, kritisk diskursanalyse, kroppssyn, traume, traumebehandling | en_US |