Mageleie til ikke-intuberte intensivpasienter. En litteraturstudie med systematisk tilnærming

Abstract

Bakgrunn: COVID-19 er et luftveisvirus som kan føre til ARDS med behov for ventilasjonsstøtte. Mageleie brukes som et behandlingsalternativ til pasienter med ARDS og er påvist å ha god effekt til intuberte pasienter. Etter at COVID-19 pandemien oppstod i 2020 har behovet for forskning på ikke-intuberte ARDS-pasienter behandlet med HFNO og NIV økt. Intensivsykepleiere har en sentral rolle ved å observere og tilrettelegge for at pasienter skal oppnå effekt av mageleie. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å se på hvilken effekt mageleie har på ikke-intuberte intensivpasienter. Metode: Vi gjennomførte en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det er gjort systematiske søk etter egnet litteratur for å svare problemstillingen. Totalt ble elleve studier inkludert, hvorav en var randomisert kontrollert studie og ti kvasi-eksperimentelle studier. Resultat: Mageleie til ikke-intuberte intensivpasienter behandlet med NIV eller HFNO viser å ha positiv effekt på PaO2/FiO2 ratio og redusert behov for intubasjon. Det er ikke oppgitt komplikasjoner eller uønskede hendelser knyttet til mageleie hos ikke-intubert pasienter. Toleranse og pasientkomfort er rapportert som viktige faktorer for gjennomføring av mageleie. Konklusjon: Bruk av mageleie til pasienter behandlet med NIV og HNFO synes å være trygt og gjennomførbart. Mageleie kan forbedre oksygenering og behov for intubasjon, men intervensjonstid og toleranse knyttet til mageleie er avgjørende faktorer for gjennomføring og effekt av intervensjonen. Intensivsykepleiere har en nøkkelrolle for å trygge pasienter og tilrettelegge for økt pasientkomfort.