Ytelsesmåling i universitetssektoren - Casestudie utført ved to fakultet på UiT Norges arktiske universitet

Abstract

Ytelsesmåling i universitetssektoren kan undersøkes ved å ta for seg hvordan ledelsen ved et norsk universitet forholder seg til og hvordan de opplever sektorens viktigste verktøy i lys av blant annet New Public Management (NPM). Oppgaven vil derfor gjennom å spørre ledere ved et statlig universitet, forsøke å få bedre innsikt i deres betraktninger om og rundt ytelsesmåling. Sentralt i oppgaven, er ledernes opplevelse av verktøyet, hvordan de personlig bruker det og hvordan de selv mener verktøyet hjelper dem i sin arbeidshverdag.

HENSIKT: Hensikten med studien er å få "hands-on" erfaring og betraktninger fra de som står ytelsesmåling nærmest. Det er ønskelig å undersøke hvordan den norske universitetssektoren stiller seg til de ulike problemstillinger og utfordringer som ytelsesmåling medfører og mer eksplisitt hvordan ledelsen stiller seg til muligheter og eventuelt ulemper som følger.

METODE: Det ble brukt kvalitativ casemetode for å innhente mest mulig relevant og pålitelig data som beskriver fakultetsvirkeligheten. Det var formålstjenlig for denne oppgavens problemstilling å søke en dypere forståelse ved å utføre semi-strukturerte intervjuer. Seks individuelle Skype-intervju med informanter fra universitetsledelsen ble utført.

FUNN: Med utgangspunkt i teorien var det naturlig å forvente en harmoni med informantenes betraktninger omkring hvilken funksjon, bruk og bidrag ytelsesmåling har i universitetssektoren. Funnene stemmer i all hovedsak med teorien på de fleste områder og noen av funnene er kanskje mer overraskende enn andre. Det mest opplagte funnet er universitetets "kopiering" av Kunnskapsdepartementets (KD) bestillinger. Informantene var enstemmig i hvor flittig de følger oppdragsgivers instrukser, fra øverste ledelse på UiT og videre ned i organisasjonen.

OPPSUMMERING: På bakgrunn av funn i denne studien, kan det forstås at ytelsesmåling anvendes som et verktøy med en klar sanksjoneringsfunksjon på universitetene, samtidig som innsamlet informasjon brukes av enkelte ledere til å forsøke å ansvarliggjøre ansatte med utgangspunkt i målingene. Ytelsesmåling kan bidra til styre- og ledelsesutfordringer, på ulike nivå, kjent fra New Public Management som et svekket fokus på kvalitet, sentralisering, metodiske- og strategiske problemer og at ledere dominerer som sterkeste aktør.