Show simple item record

dc.contributor.advisorMoldenæs, Turid
dc.contributor.authorMørken, Knut-Harald
dc.date.accessioned2022-10-31T08:08:05Z
dc.date.available2022-10-31T08:08:05Z
dc.date.issued2022-05-02en
dc.description.abstractHjemmekontor og fjernløsninger har fått mye oppmerksomhet under koronakrisen, der ulike organisasjoner og interessegrupper forsøker å finne ut av hvorvidt dette er noe man ønsker å gå videre med i fremtiden. Denne studien ser til det ny-institusjonelle moteperspektivet, der hypotesen er at organisasjonene ønsker å gå videre med hjemmekontor og fjernløsninger så lenge det oppfattes som «trendy» og «moderne». I tillegg forsøker studien å forstå hva det er ved hjemmekontorets karakter som gjør at det får så tilsynelatende stor oppslutning, dette gjøres ved å se til begrepet om masterideer og samtidstrenden fleksibilisering. Studien søker dermed å besvare følgende problemstilling: Kan det økende fokus på bruk av hjemmekontor og fjernløsninger sees på som en begynnende trend i den moderne organisasjon? Og kan fenomenet forstås i lys av masterideen fleksibilisering? I studien benyttes en abduktiv metode der det gjennomføres fire ulike undersøkelser for å svare på problemstillingen: Medieoppslag og publikasjonsundersøkelsen, undersøker interessen for hjemmekontor og fjernløsninger målt i antall medieoppslag og publikasjoner. Konsulentundersøkelsen, undersøker tre konsulentselskaps tilbud og omtale av hjemmekontor og fjernløsninger. Bedriftsundersøkelsen, undersøker fire bedrifters satsning på og omtale av hjemmekontor og fjernløsninger. Fleksibiliseringsundersøkelsen, undersøker hvorvidt hjemmekontor og fjernløsninger kan forstås i lys av masterideen fleksibilisering. Empirisk viser denne studien at hjemmekontor og fjernløsninger kan sees på som en begynnende trend, der hjemmekontor og fjernløsninger sannsynligvis er noe organisasjonene retter seg etter i fremtiden. Teoretisk har denne studien forsøkt å benytte organisasjonsmoteteori og masterideer som et rammeverk for både å forstå samtidstrender, men også for å forsøke å predikere trender i fremtiden. Dette er ikke en velkjent metode og kan dermed ansees som et teoretisk bidrag.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/27162
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.subjectHjemmekontoren_US
dc.subjectFjernløsningeren_US
dc.subjectFleksibiliseringen_US
dc.subjectMasterideeren_US
dc.subjectOrganisasjonsmoteen_US
dc.titleHjemmekontor og fjernløsninger Kan det økende fokus på hjemmekontor og fjernløsninger sees på som en begynnende trend i den moderne organisasjon?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)