Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis

Abstract

I dette vitenskapelige essayet synliggjøres trøstens betydning i mellommenneskelige profesjonelle praksiser. Forfatterne viser gjennom to adskilte forskningsprosjekter i to ulike fagfelt, betydningen av å ha et sansene oppmerksomt nærvær i møte med mennesker som erfarer at livet er krevende eller truet grunnet sykdom eller andre eksistensielle grunnvilkår. I essayet er det trøstens fremtredelser i fagfolks møte med mennesker i sårbare livssituasjoner vi har viet oppmerksomhet mot, og da gjennom fortellinger fra vår forskning. I dialog med humanistisk praksisfilosofi, synliggjør vi trøst som betydningsfullt i profesjonelles møter med den andre, og skriver frem en forståelse av hva trøst kan handle om: Å dele livets smerte og Å (an)erkjenne livets strev. Essayet viser hva som kan være i og på spill i sårbare situasjoner mellom den som behøver trøst og den som trøster. Dette er kritiske øyeblikk der handlingsvalg vil ha betydning for om den andre erfarer seg sett, anerkjent og ivaretatt.