Show simple item record

dc.contributor.advisorBjøru, Anne Mette
dc.contributor.authorBerg, Katrine
dc.date.accessioned2023-01-24T06:37:36Z
dc.date.available2023-01-24T06:37:36Z
dc.date.issued2022-10-31en
dc.description.abstractBarnehagens samfunnsmandat bygger på og ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagens samfunnsmandat skal utøves i samarbeid og forståelse med barnas hjem (Kunnskapsdepartementet, 2017). Rammeplan for barnehagen (2017) tydeliggjør også personalets ansvar om å opplyse foreldre om retten til å kreve sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, dersom det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmenpedagogiske tilbudet. Et barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, skal inkluderes i barnegruppen og det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Thomas Nordahl (2019) og ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging hevder i sin rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge at barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp ikke får tilstrekkelig hjelp og støtte, og mange barn og unge opplever ikke inkluderende praksis (Nordahl m.fl., 2019). Ekspertgruppen, også kalt Nordahl- utvalget påpeker at organiseringen og innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen, og den spesialpedagogiske undervisningen for barn og unge, fører til manglende tilhørighet i fellesskapet. Gjennom kvalitativ metode og semistrukturerte intervju av tre støttepedagoger med ansvar for spesialpedagogisk hjelp innenfor § 31 i barnehageloven (2006), søkte jeg svar på problemstillingen: Hva vektlegger støttepedagogen i barnehagen som viktig for inkluderende praksis for barn med spesialpedagogisk hjelp? Med teoretisk forankring i det historiske rammeverket for utviklingen av det spesialpedagogiske feltet og det kategoriske og relasjonelle perspektivet søkte jeg innsikt i, og forståelse av det spesialpedagogiske feltet i dag. Med ulike inkluderingsteorier som beskriver og utfyller begrepet inkludering, har jeg lagt hovedvekt på Mitchells (2014) elementer for inkluderende praksis for å gjenkjenne inkluderings elementer i støttepedagogens beskrivelser. Funn i denne studien viser at det er barrierer for inkluderende praksis for barn med spesialpedagogisk hjelp, men at disse må ses i sammenheng med ytre faktorer, blant annet knyttet til forståelsen og organiseringen av spesialpedagogiske tiltak.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/28352
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3903
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en_US
dc.titleInkluderende praksis for barn med spesialpedagogisk hjelp En kvalitativ intervjuundersøkelse av hva støttepedagogen i barnehagen vektlegger som viktig for inkluderende praksis for barn med spesialpedagogisk hjelpen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)