Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har påvirket mulighetene for å bruke straff slik den er påtenkt i dag. St.meld.nr.37 (2007-2008) satte et nytt ambisjonsnivå for hvordan kriminalomsorgen skulle være. Tidlig i St.meld. nr. 37 (2007-2008) blir det presisert at stortingsmeldingen ønsker en balansert straffegjennomføringspolitikk som skal legge til rette for et godt liv utenfor anstalten. Regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) fra 2015 har i den forbindelse blitt omdiskutert, ettersom fagforeninger, fengselsledere og direktør ved Kriminalomsorgsdirektoratet i ettertid har uttrykt bekymring direkte knyttet til reformen. Bekymringene dreier seg om den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen, som hevdes er en direkte følge av ABE-reformens faste budsjettkutt.

De empiriske funnene i oppgaven er basert på gjennomføringen av en dokumentanalyse, hvor det undersøkes i sentrale dokumenter, rapporter, innstillinger og utvalgte artikler som omhandler St.meld.nr.37 (2007-2008) og hvordan ABE-reformen kan ha påvirket retningen som St.meld.nr.37 ønsket å jobbe mot i ettertid. Den teoretiske forankringen i oppgaven tar utgangspunkt i instrumentell og institusjonell teori, og organisasjonsperspektivene instrumentelt organisasjonsperspektiv, den hierarkiske varianten som springer fra den instrumentelle teorien og kulturelt organisasjonsperspektiv. Det er brukt ulike perspektiver for å få innsikt i hendelsesforløpet som er over flere år, for å betrakte situasjonen fra flere sider og ved ulike forklaringsfaktorer.

Formålet med straff og målsettingen ved straffegjennomføringen har vært stabil gjennom tidsperioden som har blitt undersøkt i oppgaven, men midlene for å nå målene endret seg med tiden. Det konkluderes med at fokuset i større grad har endret seg. Stortingsmeldingen hadde et klart fokus på innholdet i straffegjennomføringen. Gjennom ABE-reformen utfordres dette fokuset ettersom omorganisering, avbyråkratisering og budsjettkutt har hatt en betydelig innflytelse på kriminalomsorgens kurs.