dc.description.abstract | Livsstilsmigrasjon i et familieperspektiv til Arguineguin er en trend som startet rundt 1960- tallet, men har hatt økende popularitet og stedet har norske institusjoner og infrastruktur mot nordmenn
Jeg utførte en kvalitativ undersøkelse for å utforske årsaker som push- og pull -til at norske familier reiste fra Norge og til Arguineguin, hvordan de opplevde livene sine i Arguineguin og grunner til at de eventuelt ønsket å reise hjem igjen til Norge. Teoriene som i hovedsak oppgaven er bygd rundt er livsstismigrasjon, push og pull teori, liminalitet, diaspora og transnasjonale liv.
Det viste seg at hovedgrunnene for å reise fra Norge til Arguineguin var helseproblemer, ønske om et godt klima, eventyrlyst og at det var et etablert norsk miljø med norsk skole, norsk sjømannskirke, samt annen infrastruktur tilpasset nordmenn.
Oppholdet var for de fleste preget av midlertidighet og sosialisering, og det at de bodde i samme område som mange andre nordmenn. Det var mulig å snakke mye norsk i området, noe som gjorde at de fleste ikke snakket godt nok spansk til å bli integrert i lokalmiljøet og levde liminale liv i et diaspora-inspirert miljø. Det kan se ut som om vi har fått en ny fritidsklasse, som tilsynelatende er økonomisk frie, selv om oppholdet for noen kan ha vært finansiert med velferdsmidler fra Norge, i og med at få av informantene oppga at de hadde jobb mens de var i Arguineguin.
Det tyder på at returmigrasjon til Norge ofte skyldtes de samme grunnene som livsstilsmigrasjon til Arguineguin, som helseproblemer. Det var og noen som ønsket å dra tilbake til Norge pga forpliktelser og jobber i Norge. At ungdom skulle begynne på høyere utdanning var og en grunn for retur.
Det var unntak der noen få livsstilsmigranter ønsket å bo videre på en mer permanent løsning. Da kan det se ut til at det kan dreie seg mer mot mer varig migrasjon selv om livsstilsmigrantene bor i Arguineguin som de deler blant annet lokalbefolkning, livsstilsmigranter og turister. | en_US |