Show simple item record

dc.contributor.advisorTrondsen, Marianne Vibeke
dc.contributor.authorOlsen Andreassen, Amalie
dc.contributor.authorStrandmo, Mia
dc.date.accessioned2023-07-17T05:44:13Z
dc.date.available2023-07-17T05:44:13Z
dc.date.issued2023-05-12en
dc.description.abstractAntall diagnostiserte med ADHD har skutt i været i løpet av de siste tiårene – også blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskolens mål og struktur har også endret seg over tid. I denne masteroppgaven i sosiologi har vi utforsket hvordan ungdomsskolen forholder seg til det økende antallet elever med ADHD-diagnose. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever med ADHD-diagnosen ivaretas på ungdomsskolen. Problemstillingen vi har tatt utgangspunkt i lyder som følger: «Hvordan forholder ungdomsskolen seg til elever med en ADHD-diagnose?» For å utdype problemstillingen formulerte vi forskningsspørsmål som omhandler hvordan skole, PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og foreldre opplever samarbeidet mellom hverandre – samt hvordan ressurser i skolen, kunnskap om- og holdninger til ADHD-diagnosen kan få betydning for eleven. For å utforske problemstillingen har vi benyttet kvalitativ metode. Vi har intervjuet tre lærere som jobber på ungdomsskolen, tre foreldre til elever med ADHD-diagnose, samt to fagpersoner fra PPT. Vi vektlegger tidligere forskning om ADHD-diagnosens symptomer og utfoldelse, samt litteratur innenfor skolens struktur og oppbygning. Vi belyser videre funnene våre i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og belyser funnene våre ved hjelp av begrepene medikalisering og normalitet, samt Foucaults teoretiske begreper om makt og diskurs. Funnene viser at både lærere, foreldre og medelever kan ha lite kunnskap om hva ADHD- diagnosen er og innebærer. I tillegg ble negative holdninger til diagnosen løftet opp, og knyttet til kunnskap mennesker rundt eleven hadde – det være lærere, medelever, foreldre, etc. Funnene peker også på at skolen mangler ressurser for å tilrettelegge best mulig for elever med ADHD- diagnosen, i tillegg til at skolens struktur kan oppleves som en hindring. Funnene viser også til at enkeltlæreren er av stor betydning i møtet med ADHD-eleven, og hvordan hen får det på skolen. Det siste funnet peker på at samarbeidet mellom skole, hjem og PPT er vanskelig å etablere og opprettholde. Vår avsluttende konklusjon er at ungdomsskolen forholder seg til elever med ADHD-diagnosen gjennom to ulike diskurser: en ADHD-diskurs og en skolediskurs – og at disse formes gjennom kommunikasjon mellom samfunnsaktører.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29662
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3981
dc.subjectADHDen_US
dc.subjectUtdanningen_US
dc.subjectUngdomsskoleen_US
dc.subjectSkoleen_US
dc.subjectSosiologien_US
dc.subjectFoucaulten_US
dc.subjectSosialkonstruktivismeen_US
dc.subjectMedikaliseringen_US
dc.subjectNormaliteten_US
dc.subjectDiskursen_US
dc.subjectBergeren_US
dc.subjectLuckmannen_US
dc.titleADHD på ungdomsskolen - hvordan gjør vi det?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)