Kader, min Kader?

Abstract

Denne masteroppgaven i statsvitenskap har vært en bestrebelse i å forstå hvilke strategier partiet Rødt har nyttiggjort seg av i arbeidet med å øke oppslutningen sin, og om dette kan skyldes A: Politisk merkevarebygging eller B: Populisme. Innledningsvis blir det kontekstuelle bakteppet introdusert, som tjener som legitimasjon for hvorfor siktepunktet ble valgt, og følgelig hvorfor nettopp dette er interessant. Videre blir tre separate tidsperioder i partiets historie, introdusert i bolker. Dette for å gi en helhetlig og komparativ fremstilling av hvordan partiet har endret karakter gjennom tidene. Dette blir gjort via empiri som består av avisartikler, styringsdokumenter og annet som ble bedømt relevant i denne sammenhengen. Videre diskuteres det i samspill med informantene rundt våre to empiriske forskningsspørsmål, her flettes egne refleksjoner sammen med informantenes innspill – som igjen sammenfaller med det teoretiske rammeverket. Hovedfunnene er at partiet aktivt har gått gjennom en prosess der de har bygget den politiske merkevaren sin. Sentralt her er sosiologisk samfunnsanalyse, kontroll på narrativet, med henblikk på en sterk tilstedeværelse på sosiale medier, samt bygging av en profil som etter alle øremerker ser ut til å utvikle seg til et sosialdemokratisk substitutt. De kommuniserer populistisk, men som vi gjennomgår i selve oppgaven så foreslår vi en populisme hjulpet av post-marxistisk analyse – altså ikke slik vi kanskje tradisjonelt forstår denne måten å kommunisere på. Ingen definitive konklusjoner er trukket i denne oppgaven, men på bakgrunn av erfaringene som er gjort kan vi konkludere med at undersøkelsen av våre to empiriske forskningsspørsmål, har en anselig del av forklaringskraften når en forsøker å svare på problemstillingen: «Partiet Rødt har gått fra å være et mikroparti i 2009, til å komme over sperregrensen. Hvordan kan dette oppsvinget i oppslutning forklares som et resultat av a) politisk merkevarebygging, b) populisme».