Kompakt utvikling – et konsept i en flerdimensjonal spagat

Abstract

Kompakt utvikling har blitt et av planfagets viktigste svar, på hvordan både byer og tettsteder skal besvare utfordringene gitt av konsepter som bærekraftig utvikling. Det blir et stadig mer aktuelt tema, som først og fremst knyttes til klimautfordringer og behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Krav fra FNs bærekraftsmål gjør at tydelige svar kreves fra planarbeid i både stor og liten skala, statlige planretningslinjer gir en retning. Klimautfordringene er ikke det eneste grunnlaget for kompakt utvikling; arealforbruk, jordvern og sosial bærekraft bidrar også som argumenter. Denne retningen konkretiseres gjennom regionale planer, dokumenter gjennomarbeidet og vedtatt av både sentrale og lokale myndigheter. Her defineres vekstgrenser i kartet og tallfestete fordelinger av vekst mellom ulike steder og regioner. Dette har en forpliktende effekt og tydelige signaler sendes til alle aktive aktører, både forslagsstillere og lokale myndigheter. Denne studien har undersøkt hvordan kompakt utvikling er operasjonalisert innen et utvalg rundt Oslofjorden, fra i øst i Drammen, videre mot hovedstadens utkant i Bærum, til Mosseregionen hvor urban tilnærming møter rural tilpasning. Dette er analysert gjennom diskursanalytiske metoder. Studien finner at konsepter som fortetting, knutepunktstrategier og sentralisering er viktige byggesteiner i kompakt utvikling, de gjør seg gjeldende i et bredt spekter av planarbeid. Det tilsier at den hegemoniske posisjonen til kompakt utvikling konsolideres på flere områder, samtidig som den utfordres. Noen ganger utfordres konseptet eksplisitt, men ikke så ofte. Posisjonen til konseptet utfordres oftere implisitt, på en kompleks måte der nasjonale mål står i en spenning til lokale mål. Demokratiske tilnærminger er et viktig tema som berøres, samt forholdet til maktposisjoner. Siden kompakt utvikling er operasjonalisert over et såpass stort spekter geografisk, så stiller det også spørsmål til forholdet til skala i planarbeidet. Hva er nullpunktet for utvikling? Hva er stort og hva er lite? Dersom man ikke legger skala til grunn, så undergraver man kanskje noe av grunnlaget for kompakt utvikling. En kan besvare dette med at det krever lokal tilpasning, men er det et tilstrekkelig svar? Et av poengene i denne studien er å utfordre den potensielle konklusjonen. Operasjonaliseringen av konseptet avdekker også politiske undertoner, et faglig og politisk skille er krevende i alle fremstillinger som behandler disse temaene. Det peker mot at kompakt utvikling ikke er et apolitisk konsept, det gir en retning for areal- og samfunnsplanlegging. Dette skaper spenningsfelt som orienterer seg i en flerdimensjonal spagat; mellom det demokratiske, politiske og vitenskapsteoretiske perspektivet.