Dentale implantater og holdninger til tannerstatninger. En tverrsnittstudie i en nord-norsk befolkning: TOHNN-studien
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/30579Dato
2023-04-28Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Sammendrag
Bakgrunn/formål: Implantatbehandling har blitt et veletablert behandlingsvalg for å erstatte
en eller flere tapte tenner. Vi vet imidlertid lite om hvem som har implantater og hvilke
holdninger folk har til tannerstatninger. Formålet med denne masteroppgaven var å kartlegge
fordeling av dentale implantater i en nord-norsk befolkning. Videre ville vi undersøke
holdninger til tap av tenner, samt nåværende og potensielle fremtidige tannerstatninger.
Samtidig å finne ut av hvilke tenner det var vanligst å erstatte med implantat, og hvor viktig det
var for folk å erstatte tenner i ulike deler av munnen.
Metode: I 2014 deltok 1986 personer mellom 20-79 år fra Troms i undersøkelsen Tromstannen Oral Health in Northern Norway (TOHNN). Disse besvarte et spørreskjema og deltok på en
klinisk munnhelseundersøkelse. Bakgrunnsvariabler, orale helsevariabler, holdninger til
tannerstatninger og kliniske variabler som kunne besvare formålet for denne masteroppgaven
ble brukt i de statistiske analysene.
Resultater: Gjennomsnittsalder var 48,0 (SD±16) år, og 51,3% var kvinner. Det var 3,1% som
hadde totalt 180 dentale implantater. Det var generelt jevn fordeling av implantater i
munnhulen. Den vanligste plasseringen for implantater var i områdene for tann 46 og 35. Blant
de som hadde alle tenner til stede i munnen, ble det viktigere å erstatte tenner jo lengre fremme
i munnen det var. Det var flere av disse som ønsket bro (56,8%) enn implantat (43,2%) dersom
de skulle miste tenner. Det var 1220 som manglet en eller flere tenner. Av disse hadde 391
tannerstatninger. De viktigste årsakene til at man ikke ønsket implantat var at erstatningen de
allerede hadde fungerte fint (29,8%), eller at det var for kostbart (21,6%). Det var 41,7% som
ikke hadde erstatning for tapte tenner. Hovedårsakene til at man ikke hadde erstatning var at
det var for dyrt (23,8%) eller fordi det ikke var ønsket (22,7%).
Konklusjon: Selv om implantat har blitt en vanlig behandling, var det kun en liten andel i
utvalget som hadde dentale implantater. De fleste ønsket tradisjonelle tannerstatninger som bro
fremfor implantat. Implantat var oftere et ønske blant individer med lavere utdanning og mer
ruralt bosted. Kunnskap om ulike tannerstatninger er en avgjørende faktor for valg av
behandling. Det er behov for fremtidige studier om befolkningens generelle kunnskap om
tannerstatninger.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2023 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: