Bruk av glukokortikoider i oral medisin

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg konsensus i bruk av glukokortikoider blant norske spesialister, retningslinjer og hva som finnes i litteraturen. Videre ønsker vi å sammenligne behandling av oraleslimhinne lidelser med glukokortikoider og ikke-steroidholdige alternativer. Metoden som ble brukt i denne undersøkelsen var en spørreundersøkelse sendt til spesialistene i Norge som oftest har konsultasjoner om behandling av orale slimhinnelidelser. Totalt 49 av 115 oralkirurger og maxillofacial kirurger deltok i undersøkelsen. Resultatene viste at 27 av 49 brukte steroidholdig nesespray mot orale slimhinnelidelser, 17 av 49 brukte steroidholdig krem/salve/gel av og til eller ofte, og 19 av 49 brukte Klobetasol/Dermovat munnskyll ofte. Det var forskjeller mellom yrkesgruppene i behandlingsvarigheten for steroidholdig nesespray og krem/salve/gel, hvor DOT/Tk brukte oftest steroidholdig krem/salve/gel, mens privatpraktiserende brukte den lengste tiden på behandlingen. 24 av deltagerne oppga å ha opplevd bivirkninger i forbindelse med behandling av orale slimhinnelidelser med steroider, hvor åtte opplevde milde bivirkninger, fem moderate og åtte alvorlige som Cushing syndrom og diabetes. Ansatte på sykehus rapporterte flest bivirkninger, inkludert fire av syv alvorlige tilfeller. Litteratursøket viser en rekke behandlingsformer for orale slimhinnelidelser som er undersøkt i ulike studier. En nesespray med flutikason ble funnet å ha god effekt etter seks ukers behandling, men noen pasienter opplevde bivirkninger som kvalme og sår hals. Klobetasol og triamcinolon var effektive i behandling av OLP og oral lichenoide sår, men noen pasienter opplevde bivirkninger som cushing, hirsutisme og skjøre kapillærer. Prednisolon var også undersøkt i en fireårs periode hos pasienter med oral pemfigus vulgaris og ble funnet å gi god effekt, men også bivirkninger som cushenoide tegn. Basert på funnene i denne studien, kan retningslinjer for behandling av pasienter med orale slimhinne lidelser påvirkes, og studien kan bidra til økt kunnskap om ikke-steroidholdige alternativer. Dette kan føre til en mer variert og helhetlig behandlingsplan, som igjen kan forbedre behandling og omsorg for pasienter som lider av orale slimhinnelidelser.