Treningen til verdens beste langrennsløpere i tradisjonell langrenn og langløp. En casestudie av eliteutøvere i langløp og tradisjonell langrenn

Abstract

Bakgrunn: Studiens motivasjon er å undersøke hva som skiller de beste utøverne fra andre idrettsutøvere, til tross for at mange på middels nivå trener like mye som verdens beste idrettsutøvere. Formålet er å avdekke hva som er avgjørende for suksess på toppnivå. Hensikt: Hensikten med denne avhandlingen er å studere treningen til verdens beste langrennsløpere i to ulike grener av langrenn. En fra langløp og en fra tradisjonell langrenn. Metode: Avhandlingen er en casestudie av to respondenter som ble rekruttert på bakgrunn av definerte inklusjonskriterier. Metoden er en metodetriangulering hvor talldata fra treningsdagbok over to sesonger ble analysert. Semistrukturerte intervjuguider ble gjennomført på begge respondentene for å fortelle mer i dybden om sin treningsfilosofi. Data fra treningsdagbok og intervjuene gjorde at kategorier vokste fram. Disse var: Treningsfilosofi, utholdenhetstrening, bevegelsformer og annen trening. Resultat: Utøver fra langløp trener i gjennomsnitt 819 timer i året over de to sesongene som ble analysert, utøver fra tradisjonell langrenn trener i gjennomsnitt 783 timer i året over samme periode. Utøver fra langløp har 96% av treningen som utholdenhetstrening og 4% som annen trening. Utøver fra tradisjonell langrenn har 95% av treningen som utholdenhetstrening og 5% som annen trening. Begge utøverne har klart størst vekting av treningen i sone 1. Under høyintensiv trening har begge utøverne størst vekting av intensitetssone 3, samt litt under intensitetssone 4. Trening i intensitetssone 5 utgjør under 1% av utholdenhetstreningen hos begge utøverne. Utøver langløp trener hovedsakelig løping, rulleski klassisk, ski klassisk og skierg. Utøver tradisjonell langrenn trener hovedsakelig løping, rulleski og ski, hvor han har ganske jevn fordeling på skøyting og klassisk. I intervju trekker utøverne fram høyt volum av aerob trening og en god kontinuitet/treningsrytme som det klart viktigste for dem. Avsluttende kommentarer: Respondentene trener overaskende likt i volum og fordeling av intensitetssoner til at utøver langløp konkurrerer i flere timer, mens utøver tradisjonell langrenn har sine beste prestasjoner i sprint. Funnene kan peke i retning av at en god treningsrytme med høyt volum aerob utholdenhet er viktig for langrennsløpere på internasjonalt toppnivå. Analysen av respondentene kan bidra til unik innsikt i treningspraksis til langrennsløpere. Funnene kan ikke generaliseres, men kan bidra til nye hypoteser og forskningsprosjekter for prestasjonsutvikling i langrenn.