Hyppighet og alvorlighetsgrad av selvopplevde menstruasjonssymptomer og bivirkninger ved bruk av hormonell prevensjon, sett i sammenheng med fysisk aktivitet i idrett og trening blant norske håndballspillere

Abstract

Bakgrunn: Kvinner er svært underrepresentert når det gjelder idrett og trening i vitenskapelig forskning sammenlignet med menn. En forståelse av symptomer i menstruasjonssyklusen og bivirkninger ved bruk av hormonell prevensjon (HP) kan bidra til å optimalisere prestasjon i idrett og trening blant kvinner. Hensikt: Målet med denne oppgaven var å undersøke (1) hvordan naturlig menstruerende (NM), kvinnelige ikke-elite- og elite håndballutøvere rapporterte symptomer knyttet til menstruasjonssyklusen, og om det var forskjell på symptomtrykk og alvorlighetsgrad rapportert mellom de ulike konkurransenivåene; (2) hvordan kvinnelige håndballutøvere rapporterte bivirkninger knyttet til bruk av ulike typer HP, og om det var forskjell på trykk og alvorlighetsgrad av rapporterte bivirkninger mellom brukere av gestagenpreparater (GP) og kombinasjonspreparater (KP); (3) sammenhengen mellom symptomer/bivirkninger og den fysiske aktiviteten innen idretten, om det var forskjell mellom ikke-elite- og elite konkurransenivå, og mellom brukere av GP, KP og NM utøvere. Metode: Totalt 134 kvinnelige håndballutøvere ble inkludert, hvor det ble besvart et nettbasert spørreskjema. Spørreskjemaet var knyttet til utøvernes opplevde hyppighet og alvorlighetsgrad av symptomer/bivirkninger i forbindelse med menstruasjonssyklusen/bruk av HP, henholdsvis, sett i sammenheng med fysisk aktivitet og deltakelse i idrett. Resultat: Av utvalget var 50% NM utøvere, som alle hadde en normal, regelmessig menstruasjonssyklus. Resterende 50% brukte HP, hvor 67.2% og 32.8% brukte GP og KP, henholdsvis. Blant NM utøvere var det ingen signifikante forskjeller på symptomtrykket og alvorlighetsgrad mellom ikke-elite- og elite utøvere (p-verdi >0.05). Det var derimot en signifikant forskjell mellom brukere av GP og KP når det gjaldt positive bivirkninger (p-verdi = 0.042). Symptomer/bivirkninger sett i sammenheng med fysisk aktivitet hvor det totale utvalget var fordelt mellom 1) ikke-elite- og elite konkurransenivå; 2) GP, KP og NM utøvere, ga ingen signifikante forskjeller mellom gruppene (p-verdi >0.05). Konklusjon: Kun en statistisk signifikant forskjell ble oppdaget mellom brukere av GP og KP når det gjaldt trykket av positive bivirkninger. Det er nødvendig med mer forskning på området for å få en helhetlig forståelse av menstruasjonssymptomer og bivirkninger ved bruk av HP i sammenheng med fysisk aktivitet og deltakelse i idrett.