Abstract:
The dissertation Rights and representation is a qualitative analysis of constraints and opportunities in developing indigenous political communities and institutions that exercise self-determination. The dissertation is a theoretical-empirical analysis based on the understanding that institutions shape actions, while at the same time there are opportunities for agency within the institutional structural framework that can bring change.
The starting point for the analysis is that indigenous peoples' right to self-determination follows from human rights as a positively created international law, that this right belongs to indigenous peoples as peoples, and that it must be exercised and institutionalized within the nation-states. This sets important structural frameworks for how indigenous self-determination is understood, and what it entails. Therefore, self-determination cannot come anywhere and, in any form, even if the concrete expression will be different in different situations.
The dissertation argues that structural constraints provide an opportunity for indigenous self-determination where this can come in the form of autonomous institutions within the nation-state, where the legitimacy follows from both democratic representation and the rule-of-law. This implies scaled-up and representative institutions which largely have a rule-of-law counterpower function to state domination. In this way, indigenous self-determination institutions will entail a transformation of groups into indigenous political communities, which must essentially be understood as communities of rights that are a supplement to the nation-state’s community of trust. The community of rights ensures recognition of indigenous peoples' identity and difference, and to some extent the traditional basis of life, within the wider nation-state’s community of trust that indigenous peoples both individually and collectively are a part of and depended on.
Čoahkkáigeassu:
Nákkosgirji Rettigheter og representasjon lea kvalitatiiva analysa vejolašvuođain ja ráddjemiin eamiálbmogiid politihkalaš oktavuođaid ja ásahusaid iešmearrideami ektui. Nákkosgirji lea teorehtalaš - empiralaš analysa vuođđuduvvon das ahte ásahusat hábmejit doaibmabijuid, seammás go leat ráddjemat ásahusaid vejolašvuođaide struktuvrralaččat hábmet rievdademiid.
Vuolggasadji eamiálbmogiid vuoigatvuođain iešmearrideapmái, lea ahte dat čuovvut das ahte olmmošvuoigatvuođat lea positiiva gaskariikkalaš láhka, ahte dát vuoigatvuohta gullá eamiálbmogiidda álbmogin, ja ahte galgá doaibmat ja ásahuslaččat gullat nationálastáhtaid siskkobealde. Dát bidjá dehálaš struktuvrralaš ráddjemiid das ahte mo eamiálbmogiid iešmearrideapmi áddejuvvo ja maid dat mielddisbuktá. Iešmearrideapmi ii sáhte dan dihtii boahtit váikko gos ja váikko makkár hámis, váikko geavatlaččat lea guđegelágán guđetge dilálašvuođain.
Nákkosgirji ákkastallá ahte struktuvrralaš ráddjemat addet vejolašvuođa eamiálbmogiid iešmearrideamis gos dat sáhttá boahtit iežaset ásahusain nationálastádaid siskkobealde, gos daid legitimitehta čuovvu sihke demokráhtalaš ovddasteame ja láhkanjuolggadusaid. Dát geažuha ahte gávdnojit stuoribuš ja ovddasteaddji ásahusat, main muhtin muddui lea riektestáhtalaš vuostefámu doaibma stáhta okto mearrideami hárrái. Dán láhkai sáhttet eamiálbmogiid iešmearridanásahusat buktit rievdadusaid joavkkuide eamiálbmotpolitihkalaš oktavuođaide, maid eanaš ferte áddet vuoigatvuođaoktavuohtan, ja lassin nationála luohttámušoktavuhtii. Dát vuoigatvuođaoktavuohta dáhkida dohkkeheami eamiálbmogiid identitehtas ja iešvuođas, ja muhtin muddui árbevirolaš eallinvugiin, siskkobealde dan govda nationálastáhtalaš luohttámušoktavuođas gos eamiálbmogat leat oassin, sihke individuálalaččat ja kollektiivvalaččat ja mii lea dárbbašlaš eaktun sidjiide.
Sammendrag:
Avhandlingen Rettigheter og representasjon er en kvalitativ analyse av hva som er begrensningene og mulighetene for utviklingen av urfolks politiske fellesskap og institusjoner for utøvelse av selvbestemmelse. Avhandlingen er en teoretisk-empirisk analyse grunnet på forståelsen av at institusjoner former handlinger, samtidig som det er handlingsmuligheter innenfor de institusjonelle strukturelle rammene som kan virke til endring.
Utgangspunktet for urfolks selvbestemmelsesrett, er at det følger av menneskerettighetene som en positivt skapt internasjonal rett, at denne retten ligger til urfolk som folk, og at den må utøves og institusjonaliseres innenfor nasjonalstatene. Dette setter viktige strukturelle rammer for hvordan urfolks selvbestemmelse forstås, og hva det innebærer. Selvbestemmelsen kan derfor ikke komme hvor som helst og i hvilken som helst form, selv om det konkrete uttrykket vil være forskjellig i forskjellige situasjoner.
Avhandlingen argumenterer for at strukturelle begrensninger gir et mulighetsrom for urfolks selvbestemmelse hvor dette kan komme i form av egne institusjoner innenfor nasjonalstaten, hvor legitimiteten til disse følger av så vel demokratisk representasjon som rettslige regler. Dette impliserer oppskalerte og representative institusjoner, som i stor grad har en rettsstatlig motmaktsfunksjon til statlig dominering. På dette viset vil urfolks selvbestemmelsesinstitusjoner medføre en omskaping av grupper til urfolkspolitiske fellesskap, som i hovedsak må forstås som rettighetsfellesskap, som er et supplement til det nasjonalstatlige tillitsfellesskapet. Dette rettighetsfellesskapet sikrer anerkjennelse av urfolks identitet og forskjellighet, og i noen grad det tradisjonelle livsgrunnlaget, innenfor det breiere nasjonalstatlige tillitsfelleskapet urfolk både individuelt og kollektivt er en del av, og avhengig av.