| dc.contributor.advisor | Beddari, Ellinor |  | 
| dc.contributor.author | Pedersen, Linda |  | 
| dc.date.accessioned | 2023-12-18T14:47:50Z |  | 
| dc.date.available | 2023-12-18T14:47:50Z |  | 
| dc.date.issued | 2022-11-02 | en | 
| dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne studien handler om helsesykepleiers arbeid med ungdom som er under 
rusoppfølging. En helsesykepleier er spesialisert på helsefremmende og forebyggende arbeid 
rettet mot barn og unge, og dette kan blant annet favne rusoppfølging av ungdommer. Denne 
studien utforsker ungdommene sine erfaringer med rusoppfølgingen de har fått fra 
helsesykepleier. 
Problemstilling: Hvordan forstås helsesykepleiers profesjonsutøvelse ut fra de erfaringer 
ungdom under rusoppfølging har?
Teori: Perspektiver på helsefremmende og forebyggende arbeid, makt og omsorg, samt 
perspektiver på samtaler med utsatte barn og unge.
Metode: Det ble gjort seks kvalitative intervju med ungdommer under rusoppfølging. 
Intervjuene ble gjort med utgangspunkt i en intervjuguide, og ble analysert med tematisk 
analyse.
Resultat: Funnene fra studien viser at ungdom ble møtt med vennlighet, imøtekommenhet, 
forståelse, støtte og respekt, som bidro til å skape trygghet og tillit i relasjonen mellom 
ungdommene og helsesykepleier. Dette førte til at ungdommene kunne stole på 
helsesykepleier, og kunne snakke med henne om alt. Det fremkom også at omsorg og 
forståelse for dagliglivets vansker var av betydning. Videre viser funnene at gjennom å utøve 
faglig skjønn i rusoppfølgingssituasjonen bidro helsesykepleier til å redusere ubehaget for 
ungdommene med å avlegge rusprøver. Det fremstår som at kontrolldimensjonen i oppfølging 
av rusrelatert adferd ble forsøkt redusert og at helsesykepleier har vært bevisst maktforholdet 
som er til stede i en rusoppfølgingskontekst. Enkelte av ungdommene uttrykte at jevnlig 
oppmøte til rusoppfølging var slitsomt, og for noen hadde oppfølgingen medført mye fravær 
fra arbeid og skole. For ungdommene var det viktig at helsesykepleier hadde vært fleksibel 
når det gjaldt timeavtalene. Det ble imidlertid satt pris på samtalene med helsesykepleier. 
Samtalene var noe de så fram til, og enkelte beskrev oppfølgingen som en opptur i uken. 
Konklusjon: Funnene fra denne studien kan tyde på at tilnærmingen og metodene 
helsesykepleier benytter i møte med ungdom under rusoppfølging, bidrar til at ungdommene i 
all hovedsak er positive til denne delen av rusoppfølgingen. | en_US | 
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/32114 |  | 
| dc.language.iso | nob | en_US | 
| dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no | 
| dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en | 
| dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) |  | 
| dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US | 
| dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US | 
| dc.subject.courseID | HEL-3903 |  | 
| dc.subject | helsesykepleie | en_US | 
| dc.subject | rusoppfølging | en_US | 
| dc.subject | ungdom | en_US | 
| dc.subject | helsefremmende og forebyggende arbeid | en_US | 
| dc.title | Ungdoms erfaringer med rusoppfølging fra helsesykepleier | en_US | 
| dc.type | Mastergradsoppgave | no | 
| dc.type | Master thesis | en |