Dissensus og subjektivering: Refleksjoner rundt kvalitet i kunstnerutdanning

Abstract

Denne teksten reflekterer over kvalitet i høyere utdanning av kunstnere. I kjernen av utforskningen bruker forfatteren sine egne erfaringer fra undervisning av kunststudenter. Ved å koble egne erfaringer med ulike kontekster og teorier om utdanning og læring, historisk så vel som samtidig, hevder forfatteren at en kunstnerutdanning må forberede studentene på det uforutsigbare og uforutsette. Derfor må utdanningen legge stor vekt på studentenes subjektivering: at de blir selvstendige, autonome og forberedt på det ukjente. Å gi studentene en opplevelse av dissensus i hverdagen kan bidra til en slik subjektivering. Teksten gir eksempler på hendelser der dissensus kan identifiseres, og beskriver et spørreskjema som brukes i studentenes evaluering av undervisningen.