Tone and internal word structure: The interface between morphosyntax and phonology in a variety of Northern Norwegian
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/33755Dato
2024-06-21Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Forfatter
Solhaug, Tor HåvardSammendrag
Tromsø Norwegian is a variety of Norwegian that is part of the mainland Scandinavian isogloss in which a contrast between two tonal accents, known as accent 1 and accent 2, has developed. The distribution of the two tonal accents in morphologically complex words is subject to both phonological and morphosyntactic factors, which interact in non-trivial ways. This dissertation uses this interaction as a prism to investigate the interface between morphosyntax and phonology.
In order to shed light on the issue, the dissertation addresses three important aspects.
(i) The relationship between the tonal accents: this dissertation sides with research that only allows lexical marking of accent 1, whereas accent 2 is always post-lexical and thus belongs to phonology proper. (ii) The morphosyntactic structure of what is conventionally labelled as compounds: the dissertation takes the constructivist view on word formation, advocated for in Distributed Morphology, that morphologically complex words such as compounds are created by Syntax and not by the Lexicon. It is also assumed that Syntax is able to assemble objects in parallel in different working spaces, with the consequence that certain morphologically complex structures arise as a result of adjunction. (iii) The nature of the communication between morphosyntax and phonology: it is assumed that the communication between the two modules of language is carried out derivationally while respecting modularity, as advocated by Phase Theory.
The analysis that is offered shows that domains for assignment of tonal accent in compound structures fall out from the morphosyntactic derivation as phases, which indicates that there is no need to assume any representational device in phonology for these objects. The analysis also has important consequences for the nature of the tonal accents. More specifically, it is revealed that the non-lexical manifestations of the tonal accents are best seen as expressions of uncategorised metrical structure rather than being tone proper: accent 1 is linked to domains with final stress while accent 2 is linked to domains with initial stress.
Keywords: syntax-phonology interface, Norwegian, tonal accent, phases, spell-out, compounds Talemålet i Tromsø er ein del av den fastlandsskandinaviske tonelagsisoglossen der ein finn ein kontrast mellom to tonegangsmelodiar kjent som tonelag 1 og tonelag 2. Distribusjonen av tonelaga i morfologisk komplekse ord er dels styrt av morfosyntaktiske høve og dels styrt av fonologiske føringar og verkar saman på ikkje-trivielle måtar. I denne avhandlinga blir denne samhandlinga nytta som kasus for å undersøke grensesnittet mellom morfosyntaks og fonologi.
For å kaste lys over saksfeltet tar avhandlinga for seg tre viktige aspekt. (i) Høvet mellom tonelaga: avhandlinga legg seg på same line som tidlegare forsking der berre tonelag 1 har høve til å vere leksikalsk markert, medan tonelag 2 alltid er post-leksikalsk og fell dermed inn under fonologi i streng tyding. (ii) Den morfosyntaktiske strukturen til det som konvensjonelt blir kalla samansette ord: avhandlinga legg til grunn eit konstruktivistisk syn på orddanning, som Distributed Morphology tar til orde for, der morfologisk samansette ord blir danna i syntaksen og ikkje i leksikonet. I syntaksen er det vidare høve til å bygge strukturar parallelt i ulike arbeidsrom, noko som medfører at visse morfologisk komplekse strukturar kjem til ved adjungering. (iii) Synet på kommunikasjonen mellom morfosyntaks og fonologi: ein går ut frå at kommunikasjonen mellom dei to språkmodulane går derivasjonelt føre seg, på eit vis som tar omsyn til modularitet, slik Phase Theory tar til orde for.
Analysen som blir framlagt, viser at framkoma av domene for tonelagstilordning i samansette ord er lenka til fasane i den morfosyntaktiske derivasjonen. Dette antydar at det ikkje er behov for noka uavhengig fonologisk innretning for desse einingane. Analysen har òg viktige følgjer for korleis vi forstår tonelaga. Nærmare bestemt kjem det fram at det er best å sjå dei ikkje-leksikalske tonelagstilfella som uttrykk for ukategorisert metrisk struktur snarare enn å sjå dei som tone i bokstaveleg forstand: tonelag 1 er lenka til domene med finalt trykk medan tonelag 2 er lenka til domene med initielt trykk.
Nøkkelord: syntax-phonology interface, Norwegian, tonal accent, phases, spell-out, compounds
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: