Adjusting the Instruction-Based Congruency Effect to an Explicit cue Requires Practise

Abstract

Humans display an ability to rapidly adapt behaviour to novelly instructed relations. Instructions typically bind known stimuli and responses in novel ways that must be retained for future implementation, which can induce unintentional effects on a secondary task. This effect can be adjusted based on the degree of preparation for the retained instruction. Cues can be used to explicitly signal upcoming task demands, such that the degree of preparation for the retained instructions can be adjusted. To investigate whether preparation can be adjusted to an explicit cue, I used a novel design implemented in the instruction-based literature. A cue was presented a couple of trials before the trial related to the retained instruction was presented. I hypothesized that the effect on the secondary task would be reduced or absent before the cue but present after the cue. The analysis revealed the expected pattern when considering time as an interacting factor in the analysis. Thus, only the later parts of the experiment indicated the expected pattern, while the earlier and middle parts of the experiment did not. The evidence suggests that practice is necessary to attenuate preparation before the cue, in line with prior research.

Mennesker viser en evne til raskt å tilpasse atferden til nye instruerte relasjoner. Instruksjoner binder typisk kjente stimuli og responser på nye måter som må bevares for fremtidig implementering, noe som kan føre til utilsiktede effekter på en sekundær oppgave. Denne effekten kan justeres basert på graden av forberedelse for den bevarte instruksjonen. Signaler kan brukes til å eksplisitt signalisere kommende oppgavekrav, slik at graden av forberedelse for de bevarte instruksjonene kan justeres. For å undersøke om forberedelsen kan justeres til et eksplisitt signal, brukte jeg ett design implementert i litteraturen om instruksjonsbasert atferd. Et signal ble presentert et par forsøk før forsøket relatert til den bevarte instruksjonen ble presentert. Jeg antok at effekten på den sekundære oppgaven ville være redusert eller fraværende før signalet, men til stede etter signalet. Analysen viste det forventede mønsteret når man tar hensyn til tid som en interagerende faktor i analysen. Dermed indikerte bare senere deler av eksperimentet det forventede mønsteret, mens de tidligere og midtre delene av eksperimentet ikke gjorde det. Bevisene tyder på at trening er nødvendig for å dempe forberedelsen før signalet, i tråd med tidligere forskning.