Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVittersø, Joar
dc.contributor.authorPrimdahl, Marie Seberg
dc.date.accessioned2024-06-14T05:36:22Z
dc.date.available2024-06-14T05:36:22Z
dc.date.issued2024-05-01en
dc.description.abstractWe often receive advice to think positively when faced with difficulties as it is believed to be helpful by increasing motivation to solve tasks or even to treat illness. Despite its prevalence, positivity as cognition has not been sufficiently defined. Thus, this thesis investigates folk theories about positive thinking through two qualitative studies; focus group interviews (n=18) and an online survey (n=482). Thematic analysis and grounded theory revealed four key-concepts in the focus group interviews: Defining positive thinking, encouragement of thinking positively, negative-positive balance, and the outside world. These results guided the development of the subsequent survey, where three main themes were revealed: Maker of your own happiness, how thoughts relate to feelings, and positive thinking’s trademark. Participants believed positive thinking to be deliberate focus on the good. Aside from this, definitions differed substantially and could be separated into two main perspectives, mainly split by beliefs on the relationship between thoughts and feelings. Participants stated that positive thinking was important, highlighting the critical need for a deeper understanding. This thesis contributes to the sparse literature by revealing laypeople’s diverse understanding of positive thinking and suggests practical implications—explicit specification of degrees and contextual awareness are necessary when encouraging positive thinking.en_US
dc.description.abstractI krevende situasjoner blir man ofte bedt om å tenke positivt ettersom mange mener det kan føre til alt fra økt motivasjon, til forbedring av sykdomsforløp. Til tross for rådets utbredelse, mangler positivitet som kognisjon en tilstrekkelig definisjon. Derfor har vi i denne oppgaven undersøkt folks definisjon av positiv tenkning gjennom to kvalitative studier; fokusgruppeintervjuer (n=18) og nettbasert spørreundersøkelse (n=482). Tematisk analyse og databasert teoriutvikling gav fire nøkkelkonsepter i fokusgruppeintervjuene: Definisjon av positiv tenkning, oppfordring til å tenke positivt, balansen mellom negativt og positivt, og den ytre verden. Disse resultatene ble utgangspunktet for påfølgende spørreundersøkelse som gav tre nye hovedtemaer: Egen lykkes smed, hvordan tanker forholder seg til følelser, og positiv tenknings kjennetegn. Deltakerne mente positiv tenking var bevisst fokus på det gode. Ellers gav folk forskjellige definisjoner som kunne deles i to hovedperspektiver, hvor hovedforskjellen lå i forholdet mellom tanker og følelser. Flere deltakere sa at positiv tenkning var viktig. Dette understreker behovet for en klarere forståelse av begrepet. Oppgaven bidrar til den mangelfulle litteraturen ved å vise at det finnes et mangfold av definisjoner av begrepet positiv tenkning, og kommer med viktig praktisk innsikt: Oppfordringen til å tenke positivt krever spesifisering av grad og kontekstuell bevissthet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33799
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPSY-3900
dc.subjectpositive thinkingen_US
dc.subjectpositive psychologyen_US
dc.subjectcognitionen_US
dc.subjectqualitative researchen_US
dc.titleEternal Sunshine of the Positive Mind? A Qualitative Study Investigating Laypeople’s Diverse Definition of Positive Thinkingen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)