Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAnderssen, Jorid
dc.contributor.advisorSissel, Eriksen
dc.contributor.authorHaldorsen, Morten Simensen
dc.date.accessioned2024-06-19T06:23:18Z
dc.date.available2024-06-19T06:23:18Z
dc.date.issued2024-05-14en
dc.description.abstractGjennom denne masteroppgaven har jeg undersøkt samisk selvidentitet i Alta. Jeg har benyttet en symbolsk interaksjonistisk og dramaturgisk teoretisk tilnærming til identitet, sammen med personbiografisk intervju som metode har jeg undersøkt problemstillingen: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet? Oppgaven ser på informantenes biografi og skjellsettende hendelser fra deres liv som har aktualisert en samisk identitet for dem. Dette er også hendelser hvor en ukjent eller uklar samisk tilknytning er blitt gjenoppdaget eller klargjort. I det hverdagslige uttrykker informantene sin samiske identitet utad ved bruk av en rekke strategier, jeg finner at den samiske kofta (gákti) er det fremste materielle-kulturelle identitetssymbolet, og brukes til fest, høytid, og andre markeringer, men ikke til daglig. Til daglig kan en samisk identitet uttrykkes utad i antrekket med duodji (samisk håndverk) og samisk design som bruken av samiske sjal. Plaggene og tilbehøret tillegges en symbolsk dimensjon utover dens materielle virkelighet, en henvisning til en samisk tilhørighet. Imidlertid har de også strategier for å unngå å bli definert som noe annet enn norsk i situasjoner der det ikke er rom for å uttrykke en samisk identitet uten å risikere negative sanksjoner. Det er både positive og negative erfaringer med å være samisk i Alta. Det oppleves en positiv utvikling knyttet til det samiske der det samiske er en del av Alta-samfunnet. Alta ble hardt fornorsket, men mange har revitalisert en familiehistorisk samisk identitet, og ettersom mange er i samme situasjon kan det skape et samhold i det samiske i Alta. Det sentrale og mest interessante funnet jeg har om språk er at samisk språk ikke fremstår som nødvendig for å ha en samisk identitet, men språket kan være viktig hos noen for deres identitetsfølelse, og for følelsen av å være samisk nok. Jeg finner at samisk identitet er forstått som en følelse. En følelse som er knyttet til en familiehistorisk samisk arv og en tilknytning til fortiden. En fortid og arv som de nå revitaliserer i å identifisere seg som samer. Det kommer frem at det er mange måter å være same, og det er opp til den enkelte å identifisere seg som same på sin måte.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33838
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3981
dc.subjectSameren_US
dc.subjectSamisk identiteten_US
dc.subjectIdentiteten_US
dc.subjectAltaen_US
dc.subjectSymbolsk interaksjonismeen_US
dc.subjectGoffmanen_US
dc.subjectDramaturgien_US
dc.subjectSelvpresentasjonen_US
dc.subjectBiografisk intervjuen_US
dc.subjectIdentitetssymbolen_US
dc.subjectSjøsameren_US
dc.subjectRevitaliseringen_US
dc.title«Det viktigste av alt er det at man føler seg som same»: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)