Show simple item record

dc.contributor.advisorBuanes, Arild
dc.contributor.authorPaulsen, Stinelise
dc.date.accessioned2024-06-19T07:05:48Z
dc.date.available2024-06-19T07:05:48Z
dc.date.issued2024-05-15en
dc.description.abstractSammendrag I denne masteroppgaven har jeg undersøkt forholdene for CCS utvikling i Norge og på hvilken måte Norge kan ta lærdom av CCS utviklingen i Canada. Oppgaven belyser de økonomiske, teknologiske og regulatoriske rammene som affiserer CCS utviklingen i Norge. Canada er et foregangsland jamfør CCS industri og utvikling. De har vært først ute med å bygge verdens første kommersielle karbonfangst anlegg i 2015 og verdens største karbonfangst, utnyttelse og lagrings prosjekt (CCUS) med prosjektet Alberta Carbon Trunk Line (ACT) i 2020, lokalisert i prærie provinsen Alberta. I 2007, holdt Statsministeren Jens Stoltenberg den omdiskuterte månelandingstalen. Full av optimisme og pågangsmot skulle Norge innen syv år være et pionerland innenfor rensing av CO2 på gasskraftverket på Mongstad, utenfor Bergen. Ved starten av 2024, og 17 år senere har vi fortsatt ikke et kommersielt CCS anlegg i drift på norsk jord. Nå ser vi en økende trend der Norge og flere europeiske land begynner å fremheve CCS teknologien som et avgjørende tiltak for å nå «netto null 2050». Hvorfor har ikke dette skjedd tidligere? Forskningsdesignet for oppgaven er en kvalitativ case studie som sammenligner de ulike økonomiske, teknologiske og regulatoriske virkemidlene hvert av landene har benyttet for å inkorporere CCS i det sosiotekniske regimet. Metodedel er basert på kvalitative intervjuer og dokumentanalyse. Empiriske data er samlet inn gjennom intervjuer med seks fagpersoner som har jobbet eller jobber aktivt med forskning, tilrettelegging og utvikling av CCS i Norge og Canada. Med utgangspunkt i empirien fra informantene og datainnsamlingen, fokuserer jeg på de aspektene som har blitt fremhevet som de mest sentrale for hvorfor Norge ikke har kommet lenger enn det vi har per nå. Jeg ser også på hvilken lærdom vi kan dra nytte av ved å se på fremgangsmåten til Canada. Oppgaven benytter et teoretisk rammeverk der teoriene Multi Level Perspective og sosial aksept blir integrert for å underbygge empiriske funn gjennom oppgaven. Funnene som presenteres i oppgaven peker på byråkratisk ineffektivitet, risikoaverse holdninger og mangelen på støtteordninger, spesielt insentiv ordninger som sentrale faktorer. Canada sin politisk økonomiske modell viser til å være mer effektiv og tilpasningsdyktig når det gjelder å håndtere CCS, gjennom å tilrettelegge og inkorporere teknologien i det sosiotekniske regimet.en_US
dc.description.abstractAbstract In this master's thesis, I have examined the conditions for CCS development in Norway and how Norway can learn from CCS development in Canada. The thesis explores the economic, technological, and regulatory frameworks that affect CCS development in Norway. Canada is a leading country in the CCS industry and development. They were the first to build the world's first commercial carbon capture plant in 2015 and the world's largest carbon capture, utilization, and storage project (CCUS) with the Alberta Carbon Trunk Line (ACT) project in 2020, located in the prairie province of Alberta. In 2007, Prime Minister Jens Stoltenberg delivered the controversial moon landing speech. Full of optimism and determination, Norway was to become a pioneer in CO2 capture at the Mongstad gas power plant, outside Bergen, within seven years. At the beginning of 2024, and 17 years later, we still do not have a commercial CCS plant in operation on Norwegian soil. Now we see an increasing trend where Norway and several European countries are beginning to highlight CCS technology as a crucial measure to achieve net zero by 2050. Why hasn't this happened earlier? The research design for the thesis is a qualitative case study that compares the various economic, technological, and regulatory mechanisms each country has used to incorporate CCS into the sociotechnical regime. The methodology is based on qualitative interviews and document analysis. Empirical data were collected through interviews with six professionals who have worked or are actively involved in research, facilitation, and development of CCS in Norway and Canada. Based on the empirical evidence from the informants and data collection, I focus on the aspects that have been highlighted as most crucial for why Norway has not progressed further than we have so far. I also look at what lessons we can learn by examining Canada's approach. The thesis uses a theoretical framework where the Multi-Level Perspective and social acceptance theories are integrated to support empirical findings throughout the thesis. The findings presented in the thesis point to bureaucratic inefficiency, risk-averse attitudes, and the lack of support schemes, especially incentive schemes, as key factors. Canada's political-economic model proves to be more effective and adaptable in handling CCS by facilitating and incorporating the technology into the sociotechnical regime.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33842
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSPL-3900
dc.subjectCCSen_US
dc.subjectKarbonfangst og lagringen_US
dc.subjectNorge og Canadaen_US
dc.subjectKomparativ casestudieen_US
dc.titleNorges utvikling og tilrettelegging av karbonfangst- og lagring (CCS). En komparativ casestudie av CCS utviklingen mellom Norge og Canadaen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)