Er Rana kommunes sin politikk for fritidsformål egnet til å redusere sosial ulikhet i barn og unges deltakelse for fritidsaktiviteter?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorvidt Rana kommune i eget regi og i samarbeid med andre lokale aktører reduserer sosial ulikhet blant barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter. Problemstillingen som besvares er: «Er Rana kommunes sin politikk for fritidsformål egnet til å redusere sosial ulikhet i barn og unges deltakelse for fritidsaktiviteter?» For å danne et helhetlig bilde av Rana kommunes arbeid mot mindre sosial ulikhet knyttet til barns deltakelse på fritidsaktiviteter blir forskningsspørsmålene presentert som følger: Hva gjør Rana kommune for å redusere sosial ulikhet blant barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter», «Hvordan samarbeider Rana kommune med andre aktører for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter?» og «Hvordan blir Rana kommunes politikk oppfattet av samarbeidspartnere og foreldrene til barn og unge»? For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene har jeg i denne oppgaven benyttet meg av kvalitativ metode som består av en kombinasjon mellom semistrukturerte intervju og dokumentanalyse. Oppgavens teoretiske rammeverk består av samstyring som gir en innsikt i kommunens samarbeid med en rekke aktører for å redusere sosial ulikhet blant barn og unges fritidsformål i Rana. For å redegjøre for familiens sosioøkonomiske status som en faktor for ulikhet i deltakelse benytter jeg meg av James Coleman og hans teori om sosial kapital. I det teoretiske rammeverket benytter jeg meg også av Pierre Bourdieu og hans konfliktteoretiske perspektiv som et supplement til Coleman. Bourdieu sine begrep om sosial, kulturell og økonomisk kapital står sentralt. Hovedfunnene i oppgaven viser til frivilligheten som den største arenaen for å utjevne sosial ulikhet. I Rana kommune står et samarbeid med lokale aktører sentralt for å utjevne sosiale ulikheter, men politikken rundt barn og unges fritidsformål kan tydes som motstridende.