Implementeringen av ung, innovativ medvirkning i en kommunal planpraksis om klima, miljø og energi

Abstract

Innovasjon, planlegging for mer bærekraftige samfunn, og de unges mulighet til å delta i planprosesser, er tematikker som stadig gjør seg mer gjeldende i planlegging. Temaet er ofte tverrfaglig og reiser en rekke spørsmål til hvordan planleggere skal prioritere arbeidsoppgavene sine. Dette kommer gjerne i tillegg til andre utfordringer som eksempelvis hvordan håndteringen av ledelsen av en grønn omstilling på kommunalt nivå skal foregå. Innovative løsninger og samarbeid på tvers av sektorer og organisasjoner blir dermed sett på som gode metoder for å løse disse problemstillingene. Alt dette er uttrykk for tematikker som stadig vektlegges i ytterligere i planlegging.

Denne oppgaven studerer hva som skjer når en idé om innovativ form for medvirkning, møter etablerte institusjoner. Dette interessante møtet kan studeres på mange måter, men denne oppgaven har gått nærmere i dybden på planleggingen av klima, miljø og energi. Dette kommer til syne i prosjektet Drivkraft; et prosjekt som tester innovative former for medvirkning for å inkludere unge i planprosesser om klima, miljø og energi. Ungdomsforskerordningen er den ene av to innovative medvirkningsmetodikker som testes i prosjektet, og denne masteroppgaven undersøker ordningen ytterligere med fokus på bruken av ordningen i Senja kommune. I studien har benyttet intervju som metode for å komme nærmere ulike aktører i Drivkraft-prosjektet, i tillegg til deltakende observasjon i ulike arbeidsverksteder. Som teoretisk standpunkt anvendes teorier innenfor institusjon ved Scott (2014) sine institusjonelle pilarer, innovasjon ved Bason (2018) sine elementer fra et innovativt økosystem. Også teorier om hva som skjer i møtet mellom idé og institusjon og analysen av dette, benyttes omfattende i oppgaven (Holmen & Ringholm, 2023). De ulike teoretiske linsene hjelper å gi svar på hvordan møtet mellom idé og institusjon kan studeres med ulike vinklinger.

Studien viser at ideen om ungdomsforskerordningen går gjennom en idémodning, med spor av forhandlinger i møtet med ulike etablerte institusjoner. Institusjoner står dermed sterkt i møtet med nye ideer, men det er mulig å modifisere ideene slik at de kan passe innenfor institusjonaliserte rammeverk. Studien viser i tillegg hvordan tilfeldige hendelser er med å påvirke både implementeringsprosessen av en innovasjonsidé og institusjonene selv. Det vektlegges at tilfeldige hendelser bør vies mer oppmerksomhet i framtidige studier av liknende fenomener.

Senja kommune kommet langt i etableringen av ungdomsforskerordningen, men dette er tids- og ressurskrevende prosess. Likevel klarer kommunen å tilpasse seg endringer underveis og framtrer dermed som et forbilde i distriktskommunenes bærekraftige planlegging. Basert på oppgavens datamateriale, er det utfordrende å konkludere fast hvorvidt ungdomsforskerordningen er en god form for medvirkning. På den andre siden, framtrer ordningen som en god måte å koble sammen ungdommer, kommunen og lokalt næringsliv i en planprosess om klima, miljø og energi. Studiet viser også at møtet mellom idé og institusjon styres av både institusjonaliserte krefter og tilfeldige hendelser, noe som gjør innovasjonsprosesser mer komplekse og til dels uforutsigbare.