dc.contributor.advisor | Geir, Hønneland | |
dc.contributor.author | Haakafoss, Alexander Børresen | |
dc.date.accessioned | 2024-07-04T11:50:29Z | |
dc.date.available | 2024-07-04T11:50:29Z | |
dc.date.issued | 2024-05-15 | |
dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på hvordan Russland og NATO forholder seg til folkeretten ved begrunnelser for bruken av væpnet makt. Folkerettens rettsregler danner internasjonale normer som kan styre atferden til stater. Imidlertid så vil stater ofte velge å ignorere eller bryte med folkeretten når de ønsker det. Bruken av væpnet makt mot andre stater er et av de mest alvorlige bruddene under folkeretten, og skaper stor internasjonal oppmerksomhet. <p>
<p>Russland sin bruk av væpnet makt mot Ukraina har satt Russland i søkelyset for det internasjonale samfunnet i dag. Russland på sin side mener at deres bruk av væpnet makt sammenfaller med folkeretten. Russland begrunner bruken av væpnet makt ut ifra beskyttelse av russiske statsborgere, statskupp og invitasjon fra den lovlige presidenten, selvforsvar, humanitær intervensjon og en løsrivelse fra separatistregioner. Vi skal dermed analysere om begrunnelsene brukt av Russland sammenfaller med folkeretten. <p>
<p>Samtidig velger Russland ofte å peke på Vesten, og deres bruk av væpnet makt mot andre stater. Vi skal derfor sammenligne de russiske begrunnelsene med NATO sine begrunnelser for en konflikt, Kosovo-konflikten. NATO begrunnet sin bruk av væpnet makt for en humanitær intervensjon og regional stabilitet. Samtidig har løsrivelsen av Kosovo også vært sentral del av konflikten som vi skal også sammenligne. <p>
<p>Konklusjonen viser hvordan verken Russland eller NATO sine begrunnelser er i tråd med folkeretten. Det var likheter og ulikheter ved begrunnelsene for bruken av væpnet makt. Likhetene viser skepsisen til begrunnelser for væpnet makt, og negative effekter på egenskaper til folkeretten. Forskjeller forteller hvorfor NATO sin bruk av væpnet makt ble generelt sett på som legitim av det internasjonale samfunnet, mens Russland ble sett på som illegitim. Vi vil se at Kosovo sin løsrivelse kan ikke bli sett på som en presedens for Krim sin løsrivelse. Til slutt ser vi at begge sider parodier folkeretten, og at Russland prøver å parodiere NATOs begrunnelser for å kunne hevde en vestlig dobbelstandard. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34064 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3900 | |
dc.subject | Folkeretten | en_US |
dc.subject | NATO | en_US |
dc.subject | Russland | en_US |
dc.title | Folkeretten, Russland og NATO. Begrunnelser for bruken av væpnet makt | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |