En studie om kompetansevridning i en statlig organisasjon - Hva hemmer og fremmer?

Abstract

Formålet med denne studien har vært å få frem kunnskap om hvordan en stor norsk organisasjon, Skatteetaten, jobber med kompetansevridning, og hva som kan fremme og hemme dette arbeidet. Problemstillingen svares ut gjennom kvalitativ metode. Jeg har gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer med henholdsvis to medarbeidere, to tillitsvalgte, en leder og en HR-rådgiver.

Jeg har brukt Lais (2021) rammeverk for arbeid med strategisk kompetanseledelse for å belyse hvordan Skatteetaten jobber med kompetansevridning. Jeg har drøftet følgende teoretiske begreper opp mot datamateriale fra intervjuene: strategisk kompetanseledelse, kompetanseanalyse, kompetansemobilisering, evaluering og motivasjon.

Intervjuene viser at Skatteetaten jobber strukturert med kompetansevridning, og at det er mange faktorer som fungerer som fremmer i dette arbeidet, eksempelvis arbeid med kompetanseplaner og kompetansetiltak. Imidlertid viser intervjuene at kompetansevridningsarbeidet også delvis er preget av å være tilfeldig og lite planlagt. Særlig gjelder dette kompetansemobiliseringen, kompetansekartleggingen og delvis motivasjon av medarbeiderne. En mer helhetlig tilnærming til kompetansevridning kan gi økte muligheter for å ta ut mer av potensialet som ligger i Skatteetatens kompetansevridningsarbeid.