Muitát, mujttalit, å minnes på ny – et museologisk perspektiv på kunnskapsproduksjon i Árran Julevsáme guovdásj og Várdobáiki sámi guovddáš

Abstract

Kunnskapsproduksjon ved Árran Julevsáme guovdásj (Árran lulesamisk senter) og Várdobáiki sámi guovddáš (Várdobáiki samisk senter), to kultursentre med museum, er denne avhandlingens utgangspunkt. Med fokus på museumsvirksomheten til de to kultursentrene, utforsker jeg på hvilken måte kunnskapsproduksjon ved Árran og Várdobáiki kommer til uttrykk i utvalgte prosjekter fra 2010 til 2022, og hvilke temaer, verdier og perspektiver som er fremtredende. Videre undersøker jeg hvordan min utvikling og bruk av samiske begreper kan bidra til forståelsen av kunnskapsproduksjon ved de to museene og på hvilke måter disse begrepene gir perspektiver på samisk museologi. Avhandlingen viser at «muitát/mujttalit/å minnes på ny» utgjør en betydelig komponent i indigeniserings- og tilbakeføringsprosesser ved Árran og Várdobáiki. Det er prosesser som involverer reaktivering av samisk kultur og historie, samtidig som det utfordrer den etablerte felleshistorien og legger grunnlaget for likeverdige samiske perspektiver. Avhandlingen viser også at forhandlingene som fant sted i Bååstede, representerte en sentral arena for kunnskapsproduksjon. Selv om det ikke er mulig eller hensiktsmessig å definere en enhetlig samisk museologi som kan omfatte den fulle bredden av mangfoldet som diskuteres i avhandlingen, trer sámáidahttin (indigenisering), máhttsat ja mujttalit (tilbakeføringsprosess) og muitát frem som vesentlige drivkrefter i samiske museer i den tidsperioden som har vært gjenstand for min forskning.

Knowledge production at Árran Julevsáme guovdásj (Árran Lulesámi Center) and Várdobáiki sámi guovddáš (Várdobáiki Sámi Center), two cultural centers with museums, is the starting point of this thesis. Focusing on these two cultural centers’ museums, I explore how knowledge production at Árran and Várdobáiki is expressed in selected projects from 2010 to 2022, and prominent themes, values and perspectives. Furthermore, I examine how the development and use of Sámi terms can contribute to the understanding of knowledge production at the two museums and in what ways these terms provide perspectives on Sámi museology. The thesis shows that "muitát/mujttalit/re-remembering" constitutes a significant component in indigenization and repatriation processes at Árran and Várdobáiki. These are processes that involve the reactivation of Sámi culture and history, while at the same time challenging the established common history and laying the foundations for equal Sámi perspectives. The thesis also shows that the negotiations that took place in Bååstede represented a central arena for knowledge production. Although it is not possible to define a unified Sámi museology that can encompass the full breadth of the diversity discussed in the thesis, sámáidahttin (indigenization), máhttsat ja mujttalit (repatriation process) and muitát emerge as significant driving forces in Sámi museums in the period that has been the subject of my research.

Dutkama vuodo la diehtobuvtadibme Árran julevsáme guovdátjin ja Várdobáiki sámi guovddášin, dá li kultuvrraguovdátja dávvervuorkkáj. Guoradallam tjalmostahttá kultuvrraguovdátjij dávvervuorkkádåjmajt, gåktu diehtobuvtadibme Árranin ja Várdobáikin li vuojnnusij boahtám tjuoldedum prosjevtajn gassko 2010 ja 2022, ja makkár tiemá, árvo ja perspektijva li åvdåstiddje. Dasi lassen guoradaláv gåktu åvddånahttem ja moallánagá sábmáj máhtti viehkken diehtobuvtadimev dádjadit dajn guokta dávvervuorkkájn ja aj gåktu moallánagá vaddi perspektijvajt sáme museologijaj. Dán bargon vuoseduvvá «mujttalit» la ájnas oasse indigenisierim- ja máhtsadimprosæssaj goappátjagá Árranin ja Várdobáikin. Da li prosessa ma segadi sáme kultuvrav ja histåvråv, madin aj hásstali dav juo nanos aktisasjhiståvråv ja vuodot avtaárvvusasj sáme perspektijvav. Duodden barggo vuoset sjiehtadallama ma ilmmin Bååsteden, åvdåstahtti guovdásj sajev diehtobuvtadibmáj. Vajku ij la ållu máhttelis jali ávkálasj tijelggit åbbålasj sáme museologijav mij gåbttjå gájkka majt guoradaláv, de ilmmi sámájduhttet (indigeniserim) ja máhttsat ja mujttalit (máhtsadimprosæssa) degu ájnas oase jådedimfábmuj sáme dávvervuorkkájn, dan ájgegávdan majt lav dutkam.

Gelbbolašvuođa buvttadeapmi Árran Julevsáme guovddážis ja Várdobáikki Sámi guovddážis, mat leat guokte kulturguovddáža main lea musea, lea dán dutkama vuolggasadji. Mun guorahalan makkár vugiin Árrana ja Várdobáikki gelbbolašvuođa buvttadeapmi boahtá oidnosii dihto prošeavttain jagiin 2010 rájes gitta 2022 rádjái, ja makkár fáttát, árvvut ja perspektiivvat leat guovddážis. Viidáseappot guorahalan movt sámi doahpagiid ovddideapmi ja geavaheapmi sáhttá váikkuhit gelbbolašvuođa buvttadeami ipmirdeapmái dán guovtti museas ja movt doahpagat addet perspektiivvaid sámi museologiijai. Dutkan čájeha ahte «muitát/mujttalit (å minnes på ny)» dahká dehálaš komponeantta Árrana ja Várdobáikki indigeniseren- ja máhcahanproseassain. Dát leat proseassat mat fátmmastit sámi kultuvrra ja historjjá reaktiverema, seammás go hástalit sajáiduvvon oktasaš historjjá ja addet saji dásseárvosaš perspektiivvaide. Dutkan čájeha maid ahte šiehtadallamat mat dahkkojuvvojedje Bååstede oktavuođas, ovddastedje guovddáš arena gelbbolašvuođa buvttadeamis. Vaikko ii leat vejolaš dahje ulbmillaš defineret oktasaš sámi museologiija mii fátmmasta olles dan girjás viidodaga mii digaštallojuvvo dutkamis, de leat "sámáidahttin" (indigeniseren), "máhttsat ja mujttalit" (máhcahanproseassa) ja "muitát" dehálaš jođihanfámut sámi museain áigodagas maid lean dutkan.