På hvilken måte anvendes kulturkompetanse ved ivaretakelse av samiske barns rettigheter i barnevernet?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/34191Dato
2024-05-14Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Utsi, Svanhild CamillaSammendrag
Sammendrag
Bakgrunn/tema: Studien fokuserer på hvordan ansatte i barnevernet bruker kulturell kompetanse i møtet med samiske barn. Samene er anerkjent som urfolk i Norge av både lovgivende og utøvende myndigheter, samt av domstolene og internasjonale organer. Derfor har norske myndigheter tydelige nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor samene.
Problemstilling: På hvilken måte anvendes kulturkompetanse ved ivaretakelse av samiske barns rettigheter i barnevernet?
Metode: Denne kvalitative studien er inspirert av fenomenologisk tilnærming og omfatter intervjuer med fem ansatte i barneverntjenester, både innenfor og utenfor samiske språkforvaltningsområder i Finnmark. Alle informantene hadde erfaring med å arbeide med samiske barn. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Brinkmann og Kvale sin metode for systematisk tekstkondensering. Resultatene fra studien er deretter diskutert i lys av det teoretiske perspektivet som studien bygger på.
Teori: Det teoretiske grunnlaget i studien baserer seg på Skau´s kompetansetrekant, som består av tre komponenter: teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. I tillegg integreres kultursensitivitet. Studien redegjør for de de spesifikke behovene samiske barn har i møtet med barnevernet.
Resultatet: Studiens hovedfunn indikerer at ansatte i barneverntjenesten besitter omfattende kunnskap om samiske forhold, både gjennom formell utdanning og personlig erfaringer. Informantene er også bevisste på sitt ansvar for å sikre at samiske barn og deres familier får ivaretatt sine rettigheter, som inkluderer å bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer at barneverntjenesten skal tilby tiltak som er språklig og kulturelt tilpasset, både i og utenfor hjemmet. Selv om Norge iverksatte en ny barnevernlov i 2023, gjenstår det fortsatt utfordringer. Det er ikke uvanlig at samiske barn blir plassert i fosterhjem der norsk er hovedspråket som snakkes. Dette kan skape en utfordrende situasjon for barna, da de mister muligheten til å lære sitt morsmål og opprettholde sin kulturelle arv. Samisk språk og kultur er en viktig del av identiteten til disse barna, og å bli fratatt denne muligheten kan ha langvarige konsekvenser for deres selvbilde og tilhørighet til samfunnet sitt. Bufetat har en mangel på samiskspråklige fosterhjem, og den nye barnevernloven løser ikke dette problemet. Videre er det tiltak administrert av Bufdir som ikke er tilrettelagt for samiske forhold
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: